Bokanmeldelse: Knophs oversikt over Norges rett

En ny og oppdatert utgave av Knophs klassiske oversiktsbok har kommet ut.  Her er den første bokanmeldelsen av den nye versonen av standardverket. (Publisert i Stud.Jur. nr. 4/2009)

USAs Høyesterett: Obama kan sette spor

USAs mektige høyesterett får en ny dommer denne våren. Kan utnevnelser av dommere bli like kontroversiellt på denne siden av Atlanteren? (Artikkelen er trykt i Stud.Jur. nr. 4/2009)

Vitnemålssermoni uten vitnemål

Studentene vil fra våren av ikke lengre få vitnemålet under vitnemålssermonien. Det vedtok fakultetet uten å spørre studenterepresentantene.

Gikk i millionoverskudd

Fakultetet budsjetterte med millionunderskudd og kuttet brutalt i eksamener, kurs og gjentaksrettigheter. Nå viser det seg at fakultetet likevel gikk med overskudd.

Kvinnekonvensjonen får forrang

Professor På Institutt for offentlig rett Anne Hellum har vært sterkt kritisk til at regjringen ikke har fulgt opp Soria-Moria-løftet om å gi kvinnekonvensjonen et bedre vern i norsk rett. Men nå har regjeringen bestemt seg for å anbefale stortinget å ta  kvinnekonvensjonen inn i menneskerettighetsloven. Hittil har den vært inkorporert i likestillingsloven, men ved å bli med i menneskerettsloven får den forrang foran andre norske lover.

Amerikansk høyesterettsdommer går av

Det har lenge vært spekulert i at president Obama skulle få en sjanse til å utnevne en ny høyesterettsdommer i sin første periode. Og ved siste månedsskifte ble det bekreftet: en av de ni dommerne i den amerikanske høyesteretten trekker seg.

Men overraskelsen var stor da det ble kalrt hvem det var som sa takk for seg. Det er en av de yngste liberalerne, 69-årige David Souter som går av, selv om dommerutnevnelser er på livstid. Det er ventet at utnevnelsen ikke vil endre maktbalansen mellom den konservative og liberale fløyen, siden Souter, til tross for å være utnevnt av en republikansk president, viste seg å være moderat og av og til ganske liberal. Han stemte for eksempel for å tillate gjenopptellingen i Floridavalget i 2000, men havnet, som noen sikkert vil huske, i mindretall i Gore v. Bush. Det er ventet at Obama vil utnevne en kvinne til å fylle det ledige dommersetet.

Følg saken på ABC-NEWS lov-sider:

Dagbladets ubalanse om jurysaken

Dagbladets kommentator Gudleiv Forr har i dagens avis en kommentar der han gjentar Dagbladets hundreårige syn: jury er bra, alt annet er embedsstat. Det er et full ut legitimt syn. Men det er forstemmende å se høyt utdannede mennesker med lang erfaring i fra avisveredenen tusker når han skriver.

Juryen likevel i behold?

Stud.Jur. nr. 3 2009 skriver denne gangen om juryordningen (eller lagretten, som den heter på norsk), som tidligere i år hang i en tynn tråd. Men nå viser det seg at det likevel ikke er flertall for å endre ordningen etter at det bare er Ap og Høyre som har ønsket å innføre meddomsrett (fagdommer og lekdommere sitter sammen, sistnevnte gruppe med flertall) i stedet for dagens ordning.

 Det kan likevel bli Menneskerettsdomstolen i Strasbourg som får siste ordet, siden de i en sak mot Belgia kom til at juryens enkle ja/nei-svar krenket EMK art 6s krav til rettferdig rettergang. To utvalgte testsaker står nå for tur til behandling i Høyesterett i plenum.

Debattinnlegg finnes her, her og her. Mitt tidligere blogginnlegg finne her.

Nok en EMD-dom

Bare en uke etter at Norge tapte en EMD-sak om ytringsfrihet versus privatlivets fred (se bloggposten under) har Norge fått en ny sak avgjort i Strasbourg. Denne gangen godkjente EMD det norske forbudet i domstolloven § 131a mot å fotografere tiltalte og dømte i og utenfor rettssalen der straffesaken pågår. Det var avisene Aftenposten og Dagbladet som valgte å trykke bildene av Vernoika Orderud ettter at hun hadde blitt dømt, og som tok boten de fikk til retten. Høyesterett godtok boten i  Rt. 2004 s. 510 (innloggingsside).

Det er dermed nok en gang kommet et tilbakeslag for norske medier, som lenge har trodd at enhver sak der ytringsfrihet er involvert, så må ytringsfriheten vinne. Det spørs om redaktørene kommer til å være så menneskerettsvennlige fremover. Redaktør Bernt Olufsen i VG har allerede rast mot dommene på Twitter.

Injurievernet på fremmarsj?

De siste årene har det vært avsagt en rekke dommer i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) som har utvidet ytringsfriheten på bekostning av ærevernet. Norsk rett hadde tidligere lagt stor vekt på det siste, men en rekke avgjøresler i EMD snudde om på dette.

Men spørsmålet nå er om dette er i ferd med å snu. Det har nemlig falt en ny avgjørelse i EMD der Norge er dømt for brudd på plikten til å beskytte privatlivets fred i EMK art. 8. Klageren var en mann som ble hengt ut som mistenkt i en stor drapssak, selv om det senere viste seg å være to andre som var gjerningspersonene.

Tendensen ser ut til å ha snudd noe i EMD etter von Hannover-dommen. Det blir nå et langt større beskyttelse av de rene private afferene, og EMD viker ikke tilbake for å selv vurdere hva som er rent privat, og hva som er i allmenhetens interesse, typisk de klassiske politiske eller samfunnsmessige diskusjonene ytrignsfriheten primært skal verne.

Dette kan blant annet få følger for en ikke ukjent professor og hans alternative teorier når denne injuriesaken går til lagmannsretten.

• Lovdatas sammendrag og lenke til avgjørelsen i fulltekst

Faktasjekk: Må museet fire flagg?

I følge dagbladet.no har Statsbygg og Utenriksdepatrementet reagert på at Nasjonalmuseet har heist et annet flagg enn det norske i en flaggstang, og vil ha det ned. En rask sjekk avslører at det ikke er så enkelt likevel.

Den femte statsmakt?

Dagens Dagbladet Magasinet har fått undertegnede til å tenne på pluggene over den fjerde statsmakt. Og til å spørre om det eksisterer en femte.

EMD: Politisk TV-reklame er lov

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg har kommet til at krinkastningloven § 3-1 (3) om  forbud mot politisk  reklame på TV er et brudd konvensjonens artikkel 10 om ytringsfrihet. Dommen er noe såpass sjelden som enstemmig. Dommen betyr at det totale forbudet ikke kan opprettholdes. Derimot er det mulig å ha begrensinger, slik flere land har i dagene forut for valget eller ved å kreve en viss likefordeling partiene mellom. Den norske regjeringen har muligheten til å be om fornyet behadling i EMK, og det ser ut til at de kan benytte seg av denne sjansen. Det er dog lite trolig at en enstemmig EMD-dom vil bli behandlet i storkammeret. Det er dermed grunn til å tro at gjeldende rett nå er at det er lov å vise politisk reklame i TV-kanalene.

• Dommen i fulltekst
• Senter for menneskerettigheters (UiO) side om dommen

Ærekrenkelser på vei ut av straffeloven

Ærekrenkelser kan forsvinne fra norsk strafferett dersom justisminister Storberget får det som han vil. Han har nå uttalt at departementet ikke kommer med forslag om å videreføre ærekrenkelsesbestemmelsene og mortikikasjonsadgangen i forslaget til speisell del av den nye straffeloven. Noen grove tilfeller skal likvevel beholdes, som strl § 135a om rasisme, og plagsom oppførsel som feks telefonterror i § 390a. Andre former for krenkelser må tas som sivil sak eller i egne klageorganer som Pressens faglige utvalg. Noen kjente injurieadvoakter reagerer skarpt, mens Riksadvokaten og Advoaktforeningen har støttet forslaget under høringsrunden.

NRK nakendømt i kjendissøksmål om fiskesex

Gøril Mauseth vant rettssaken hun anla mot NRK og er tilkjent erstatning. Maurseth gitt til sak da NRK viste klipp fra en nakenscene i en film hun deltok i i anledning premieren på en film som paroidierte scenen. (Vi er jurister, så vi skriver det så kjedelig, basta!)

Faktasjekk: Fanget av FN?

Dagsavisen presenterer seg i agressive reklamekampanje som en avis som ikke skriver om trivielle ting. Men det betyr ikke at avisen kan skrive feil om det som er viktig.

Første storkammersak i Høyesterett

Onsdag 29. oktober falt den første storkammeravgjørelsen i Norge. Nyskapningen kom med innføringen av den nye tvisteloven den 1. januar i år, og er tenkt å overta for plenumsbehandlinger, med unntak av de særdeles prinsipielle sakene.

Den konkrete dommen har interesse for studenter som studerer menneskerettigheter, statsforfatningsrett, forvaltninsrett (2. avdeling, og prosessrett (4. avdeling).

Saken gjaldt om det i saker om ileggelse av tillegsskatt må kreves en større grad av sikkerhet (beviskrav) enn normalt for forvaltningsavgjørelser. Dette drøftes både hva ligningsloven og internasjonale konvensjoner (EMK og SP) krever.

Et flertall på sju mente at beviskravet for å ilegge ordinær tilleggsskatt er klar sannsynlighetsovervekt. Et flertall på seks dommere kom videre til at Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 nr. 2 inneholder krav til bevisets styrke i saker som er straff etter konvensjonens artikkel 6. Dermed opprettholdes flertallets avgjørelse i Rt. 2007 side 1217.

• Høyesteretts sammendrag og link til dommen i fulltekst

Faktasjekk: Vil anmeldelsen mot Farah føre frem?

En høyreekstrem organsisasjon har anmeldt Ali Farah for rasisme på grunn av en kronikk han skrev i tidsskriftet Ny tid. Farah mener at han ble utsatt for rasisme etter at ambulansen nektet å ta han med etter å bli slått ned i fjor sommer. Men vil anmeldelsen føre frem?

Fact check: Grunnlovsstridig å lekke statsbudsjettet?

Høyres stortingsrepresentant, teologiprofessor og lagtingspresident Inge Lønning sier til NRK nyheter at statsbudsjettlekasjene fra regjeringen er grunnlovsstridige. Men har han rett. Montani ord har gjort en juridisk fact-check på påstanden.

Høyesterett: – Kjendiser må tåle bryllupssnoking

Høyesterett har avgjort at Se og Hør hadde rett til å ta og publisere bilder av bryllupet til to artister. Dermed har det blitt trukket en viktig grense mellom privatlivets fred og ytringsfriheten.

Lesetips for alle jusstudenter

En lang rekke ganger har det vist seg ualminnelig kjekt å ikke gå løs på forelesninger og pensumbøker med en eneste gang, men skaffe seg litt oversikt over faget før en graver seg ned i alle detaljene. Mange aav lærebøkene og forelesningene glemmer dette, og går først løs på del en av faget, og gir alle detaljene, så del to, og alle detaljene, og slik fortsetter det, dag ut og dag inn.

Amerikansk høyesterett avgjorde 200-årig våpenspørsmål

Den føderale høyesteretten har med 5 mot 4 stemmer funnet at en av landets strengeste delstatslover om våpen er grunnlovsstridig. Loven, som forbød håndvåpen i privathjemmene til innbyggere i Washington DC, var i følge flertallet i strid med grunnlovens andre tillegg. 

Dommerskifter kan endre Høyesterett

Det er denne høsten tre ledige dommerseter i Høyesterett. I løpet av de neste tre årene skal også minst fem andre dommere gå for aldersgrensen. Det er med andre ord gode sjanser for at vi får en ganske annerledes domstol. Det er blant annet pekt på at de yngre dommerne legger mer vekt på prinsipper og lovens ord og forarbeider enn reelle hensyn, se Gravers artikkel “I prinsippet prinsipiell” i Tidsskrift for rettsvitenskap.

Dagbladets kommentator peker helt riktig i denne kommentaren på at vi ikke skjeler til kandidatenes politiske meninger når vi utnevner dommere til riktets høyeste rett. Det er bare Frp som har programfestet at de vil ha høringer i Stortinget forut for utnevnelser til domstolen, slik senatet i USA har rett til.

Derimot har det blitt uttrykt bekymring for at så få personer søker til stillingene. Denne gangen er det bare syv søkere til de tre setene, hvorav bare en er kvinne, et problem som ikke er tilfelle når det er ledige jobber i de andre domstolene. En forklaring kan være at det krever litt selvtillitt å si at en er god nok til å bli høyesterettsdommer – for ikke å snakke om hva det kreves av sjelero hvis en likevel ikke får jobben.

• Aftenposten, nyhet: Få kvinner søker seg til Høyesterett
• Aftenposten, kommentar: En skummel jobb å søke
• Aftenposten, leder: Lovens forvalter

Pressen raser mot forslag til ny straffelov

Injuriedelen av den nye straffeloven fra 2005 er under utarbeidelse. PResseorganisasjonene er ikke helt fornøyd. Les mer her.

Privatlivets fred: Se og hør fikk høre det

Stud.Jur. nr 4/2007

I den første runden av realityprogrammet Big Brother, populært forkortet BB, ble to av deltagerne kjærester. Under oppholdet gjennomførte de to et samleie, som ble vist på TV (selv om dyna hindret det fulle innsynet). Høyesterett slår lakonisk fast at ”programmet vekte stor interesse”. Under henvisning til at dette var det første ekte samleiet som ble vist på TV kastet mediene seg over paret, som i flere anledninger stilte opp. De fikk betalt, også fra Se og Hør.