Det er, som med mye annen juss ikke enkelt å trekke grensene mellom det lovlige og ulovlige i slike saker der det er en så generell norm som “særlige forhold”, slik det rett påpekes i SvD, http://www.svd.se/ego/_s185/http://www.svd.se/nyheter/inrikes/artikel_2786167.svd

SFIR er kanskje litt mer problematisk. Det blir spennende å se hvordan en løser spørsmålet i en svensk domstol – og om så må gjøres, i Europesiske menneskerettsdomstolen Strasbourg.

Förvisso. Men om det ändå är så att de flesta medlemmarna stödjer en mer omfattande upphovsrätt, så kan det ju påverka bilden av hela föreningen. Deras ordförande har t ex. uttalat sig mycket starkt för en förlängning av skyddstiden på inspelad musik (fonogram) från 50 år till 95 år. Han har i debattartiklar varnat regeringen för att inte lyssna på de som värnade den personliga integriteten genom att motsätta sig IPRED1-implementationen. Etc.

Domarens engagemang i Svenska föreningen för industriellt rättsskydd (SFIR) är möjligtvis mer problematiskt eftersom den föreningen så vitt jag läst aktivt driver på för lagändringar och även svarar på remisser.

Foreningen må, så vidt jeg skjønner, kunne dokumentere alle utgiftene de har. Er det ikke gjort skikkelig, kan de ikke kreve pengene fra deg.

Som sagt, er det lurt å høre med den fagforeningen du er medlem av, dersom du er medlem noe sted, eller de gratis jusstilbudene jeg har nevnt i forrige innlegg.

Garage er i Bergen, så det slår ikke drikkevarene på oslojusstudentenes egen pub, Frokostkjelleren.

Lykke til!

Det jeg lurer på, er om Sjøoffisers forbundet må dokumentere de faktiske utgiftene, som de har hatt med meg.
Eks: 350 kr md i tariffavgift.
150 kr md i faktiske utgifter.
200 kr i md i lommen på meg.

Erdet så enkelt, eller er det andre momenter inne i bildet? Ref punkt 50

Jeg frykter at alle 3 organisasjonene, kommer til å skrive timer med “gaffel” når de arbeider med slike ting, for å får et så høyt tall som mulig. Der står det klart at Sjømannsforbundet, har “konstruert” noen tall. Ref punkt 56

Jeg får bare beklage allt “maset”, men jeg har fulgt med på saken i mange år, så jeg har vel over middels interesse i saken;)

Du får ha lykke til med studiene, og jeg regner med at ølet på Garage er godt fremdeles

Mvh Arne Ø

Du kan sikkert forsøke å kreve det du har betalt for mye tilbake, men de har trolig ikke plikt til det. Du vil sikkert skjønne det dersom du setter deg i deres sted: du tror pga uklar jussen regning er lovlig, og så viser det seg i ettertid at det ikke er det likevel . Det vil da være surt, og kanskje umulig, å betale tilbake oppbrukte penger. Uansett vil du ikke ha krav på penger som er betalt for over tre år siden, siden det kravet er for gammelt etter foreldelsesloven. Det er i alle fall jussen, men det er lov å komme til løsninger basert på rimelighet i den enkelte saken, dersom partene vil det. Men i retten vil en nok ikke få mer enn rett til å ikke betale for fremtiden.

Dersom du er medlem av en annen fagforening, bør du henvende deg til den for å få assistanse. De bør ha fått med seg dommen. Dersom du er uorgansiert, kan jeg anbefale gratis jusshjelp som jusstudetnene i Oslo driver, se http://www.jussbuss.no eller Advoaktforeningens gratistilbud Advoaktvakten (30 min.) på http://www.advokatenhjelperdeg.no/Rad_og_tips/30916

Advokatvitser er bare mosomme. Min favoritt er denne:
Advoakten til personen i vitneboksen:
- Alle svarene dine må være muntlig. Så, fortell retten hvilken skole du gikk på?
Vitnet: – Muntlig!

I så fall skal jeg slutte med advokat vitser
Mvh
Arne Ø

Transportarbeidersaken har jeg ikke kunnet finne med sikekrhet på bakgrunn av det du skev. Tenker du på saken der YS tok ut ansatte i Oslo sporveier som ikke var omfattet av den omtvistede tariffavtalen i 1998? Der er hovedregelen at en bare kan ta ut i streik de som er ansatt i bedriften en har tariffavtalen med.

Eller tenker du på Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren (SAFE) i 2007? Der fikk noen arbeidere bonus som ikke var i tråd med tariffen, og fagforeningen ville streike, men fikk ikke medhold, siden tariffavtalen ikke forbød slike bonuser.

Det er to moglege klagar i denne saka:
Nr ein er at dykk i fagforeninga tek saka til Strasbourg og hevdar at det å nekte ein rimeleg tariffavgift er brot på dykkar rett til fagforeningsfridom i konvensonen (EMK) art 11, eller at det er eit inngrep i den private eigedomsretten, som og er verna. Eg syns dette kan ha noko for seg, for det er klart at ein fagforening får meire utgiftar enn dei reine kontrollutgiftane for dei ikkje-innmeldte. Ein må jo alltids ha kontor, folk, administrasjon, som jo og vil komme gratispassasjerane til gode, noko dei bør være med å betale for. Det ser ut til at EMD berre hittil har godkjend dei særskilte kostnadane forbunde med kontroll av tilhøva for dei ikkje.inmeldte, jfr uttalinga om at det skal være meir som eit tjenestevederlag. Eg tror nok at ein ikkje blir høyrt med det etter EMDs dom i 2006 Evaldson mot Sverige.

Nummer to er at dei som vann, kan hevde at ordninga med tariffavgift, som Høgsterett godkjende i denne saka, uansett er eit brot på organisasjonsfridomen i EMK art 11. Det trur eg ikkje dei får medhald i, sidan domstolen hittil har sett den negative organisasjonsfridomen (retten til å stå utanfor) som mindre verna enn den positive. Men en kan aldri vite, sidan EMD utviklar EMK dynamisk og føremålsretta. Kan hende blir dette ei spanande sak me jursitane vil følge med stor interesse i tida framover.

Det vil nok ta tid. EMD er overlessa med sakar fra alle kantar av Europa, og har ein uhyggeleg lang handsamingstid. Allereie i 2003 uttrykte domstolleiaren stor pessismisme, og seinare forsøk på å betre situasjonen har stranda på at enkelte medlemsland, og særleg Russland, har nekta å endre konvensjonane, sidan dei er ganske leie EMDs “innblanding”.

Det er derfor ikkje heilt umogleg at dei kjem til å krangle vidare om dette i ei ny sak om det same temaet skulle komme til Høgsterett ein gong til. Kanskje endar saka opp i EMK med spørsmål om det er å rekne som eit inngrep i organisasjonsfridomen å nekte fagforeninga slik avgift ?Eg er tvilande, men det er mogleg.

Høgsterett har på den måten stadfesta tariffavgift-institusjonen som ein lovleg måte å finansiere tilbod og ytingar fagforbund gir til ikkje-medlemmar, såkalla gratispassasjerar, som likevel nyter godt av godene fagforbundet har framforhandla.