Urbygningen gjenåpnet

Urbygningen er endelig ferdig pusset opp. I dag fremstår bygningen som den gjorde da den ble åpnet for de første forelesningene i januar 1852.

For ti år siden var Urbygningen nedslitt og ingen så ut til å ville redde det ærverdige bygget. Da reagerte jusstudentene og dannet en aksjonsgruppe: Urbygningens venner.

Urbygningens venner
Urbygningens venner begynte med lobbyarbeidet sammen med engasjerte ansatte og en svært ivrig pensjonert riksantikvar. Studentparlamentet uttalte at Norges mest sentrale historiske universitetsbygning fortjente en ansiktsløftning. Pressen ble sluppet inn i bygget, og fargerike bilder i Aftenposten, NRK og TV2 gjorde sitt. Stortingets utdanningskomité kom på besøk, ristet på hodet og bevilget penger på revidert budsjett. Slik kunne man ikke behandle et bygg som hadde huset Stortinget i årene 1854 – 66  mente politikerne.

Oppussingen
Riksantikvaren har passet på at Statsbygg har brukt tidstypiske materialer og valgt de opprinnelige fargene. Gamle maler- og håndverksteknikker som marmorering og ådring er brukt for å gjenskape bygningen slik den ble planlagt i 1838 av arkitekt Christian Heinrich Grosch (1801-1865) en av Norges fremste arkitekter gjenom tidene. Kostnaden med oppussingen var beregnet til 75 millioner kroner, men endte imidlertid på 212 millioner. Det tok tre år å ferdigstille arbeidet.

For sammenligningens skyld kostet bygningene 257 000 riksdaler og tok tolv år å bygge. I dag tilsvarer beløpet etter statistisk sentralbyrås kalkulator for konsumprisindeks i dag en sum på ca 56 millioner kroner. Da hadde Stortinget barbert budsjettene til arkitekt Grosch. Man mente blant annet at til utsmykning i festsalen kunne en bruke bilder og skulpturer fra Nasjonalgalleriet. Ikke unaturlig gikk man da heller litt over budsjett og gjorde jobben skikkelig. Universitetsbygningene ble et av Groschs hovedverk i følge ekspertene.

Studentene
Hva skjedde med studentene som brukte Urbygningen? For det første ble Frokostkjelleren «inntil videre» stasjonert i Domus Periferia, og ganske raskt ble det klart at noen studentpub i kjelleren, det ville ikke universitetet ha. I kjelleren er det i dag edruelige PC-stuer. Og fremdeles vet vi ikke hvor Kjeller’n skal ligge når fakultetet slutter å leie Domus Periferia fra og med 1. januar 2005. Juristforeningen ble forvist til Professorboligen, angivelig fordi det ville være litt synd om det huset brant ned, men en nasjonal katastrofe om Urbygningen strøk med. Da restaureringsarbeidet kom i gang hadde lobbygruppen gjort sitt, og den er ikke lenger aktiv. Men fortsatt henger det en relikvie på en av dørene
våre, under HumAk-skiltet: messingskiltet med teksten «Urbygningensvenner.»

Publisert i Stud.Jur. nr X 2004

Les flere saker om Urbygningen på UiOs internavis Uniforum.uio.no her.

Note: Domus periferia var en bygning som UiO leide av Thon. Den lå bak Tullinløkka studenthus, dvs såpass langt borte fra resten av fakultetet at en døpte det til periferia, latin for langt borte. Kjeller’n ble i 2005 lagt til Gamle Gymsal, der den ligger den dag i dag (SKB, jan. 2009)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: