Studenter og arbeidslivet

Er det nødvendig med elleve A-er på vitnemålet; bør du holde kjeft om at du er medarbeider på Humanitæraksjonen i år; og får du jobb selv om du har et heller sært valgfag?

Man har tatt eksamene sine, man har fått en sensur en er fornøyd med, og har skrevet søknaden til drømmejobben. Men så er en jo så usikker, for inneholder vitnemål og CV det arbeidsgiverne vil ha? Var det vervet i fagstyret verdt tiden, eller burde man brukt enda mer tid på lesesalen? Vi har spurt en rekke arbeidsgivere om hva de ser på når din søknad om jobb skal vurderes.

Helhetsvurdering av karakterene
Jusstudentene er notorisk kjent for å være karakterfikserte. Undersøkelser viser til og med at noen studenter velger bort venner på bakgrunn av dårlige karakterer. Er det likedan i arbeidslivet? Ikke i følge de vi har snakket med.

– Vi foretar en helhetsvurdering av karakter, men slik at vi ser på utvikling i løpet av studiet, svarer advokat Kaare A. Shetelig når vi spør om Regjeringsadvokaten ser på alle karakterene en har på vitnemålet etter endt mastergrad i rettsvitenskap.
– Tradisjonelt har nok eksamener sent i studiet hatt mer betydning enn eksamener tidlig i studiet, sier han. Han understreker likevel at det er en helhetsvurdering som foretas, og at en ser på utvikling i løpet av studiet.

Dette bekreftes også av de andre arbeidsgiverne Stud.Jur. har snakket med. Hos advokatfirmaet Wikborg og Rein svarer rekrutteringsansvarlig Morten Goller at det er mulig å ha en dårlig start på studiet.
– Det er generelt sett fint å se en forbedring utover i studiet, sier han.
– Samtidig er det en absolutt forutsetning hos oss at man er faglig sterk nok, og for nyutdannede har vi da ikke veldig mye annet enn karakterer å gå etter, forklarer Goller til oss.

En som bedyrer at de ikke er slavisk opptatt av karakterer, er forsvarsadvokat Jon Christian Elden.
– Karakterer kommer langt ned på lista, selv om du selvsagt ikke bør ha en karakter du er flau over, sier han til Stud.Jur. Et godt eksempel på det er kanskje ikke Elden selv, siden han er kjent for å ha vært svært skarp på studiet. Men det er ingen hemmelighet at andre kjente og erfarne forsvarsadvokater ikke har så veldig gode karakterer på vitnemålet sitt, skal vi tro andre medier.

Eliteetatene krever mye
Det er kjent at de statlige eliteetatene som Regjeringsadvokaten, Justisdepartementets lovavdeling og Høyesteretts sekretariat setter særlig høye karakterkrav ved ansettelser. De har i tillegg ikke vært særlig lykkelige over omleggingen fra tallkarakterer med desimaler til det mer grovmaskede A-F-systemet. Alle fakultetene bruker den nye skalaen, men statsetatene mener de ikke skiller godt nok mellom de beste.

Fra Høyesteretts sekretariat kommer det kort beskjed fra utredningsleder Børre W. Lyngstad at stilling som utreder i Høyesterett krever generelt gode juridiske kvalifikasjoner. Men noen nærmere vurdering av karaktersetting på den nye masterordningen vil Lyngstad ikke gjøre.
– Vi har svært liten erfaring med søkere som er uteksaminert etter den nye studieordningen, sier han.

Verv teller hos noen
Når det gjelder utenomfaglige evner spriker det derimot mellom de ulike arbeidsgiverne. Elden er kanskje den som legger mest vekt på dette.
– Vi vil først og fremst se på evnen til å kunne argumentere og evnen til å fange opp relevante poenger, sier han. Og du må ha sans for å jobbe med mennesker, påpeker forsvarsadvokaten. Elden sier derfor at det teller positivt at en har hatt verv i ulike organer.
– Har du engasjert deg i studentsosiale arrangementer, som HumAk,Juristforeningen eller Studentparlamentet?

Vektleggingen av verv har sin grunn, for en arbeidsgiver kan lese en lang CV som et godt tegn, skal vi tro Elden.  – Dette sier noe om deg som person. Og det er lettere å vite om du vil passe inn i en så hektisk og varierende hverdag som vi har på vårt kontor, forklarer Elden.

Regjeringsadvokaten er derimot litt mer reservert overfor kandidater med svake karakterer men masse verv på CV-en.
– Vi foretar en helhetsvurdering, men de faglige kravene er det sentrale, sier Shetelig. Men helt uten interesse er det ikke.
– Vi ser det imidlertid som positivt at studentene også gjør andre ting i løpet av studiet.

Rekrutteringsansvarlig Morten Goller i Wikborg og Rein er derimot litt mer positivt innstilt til verv .
– Vi anser i det hele et vidt spekter av aktiviteter som interessante, sier Goller. Men han påpeker at det alltid er en forutsetning at en er faglig sterk nok, selv om en har hatt masse verv.
– Det er alltid et klart pluss om man har gjort andre ting, slik som engasjement i Juristforeningen eller andre organisasjoner, om man har vært politisk aktiv eller drevet det langt i idrett eller lignende. Gode karakterer er aldri nok, sier Goller.

Spesialisering trengs sjelden
På siste året har alle studenter mulighet til å velge en rekke valgfag og til å skrive oppgave innenfor et avgrenset felt. Er dette noe arbeidsgiverne legger vekt på, eller får en ikke jobb i et forretningsjussfirma om en har hatt barnevernsrett som valgfag?

I Wikborg og Rein mener de at man ikke skal se så nøye på valgfagene.
– Stort sett vil jeg anbefale at man velger fag man interesserer seg for, sier Goller. Men det finnes en grense.
– Hvis alle valgfagene og oppgaven klart indikerer at man egentlig ikke er interessert i forretningsjuss kan det imidlertid være negativt.

Hos regjeringsadvoakten er Schetelig av den oppfatning at hva som blir valgfag eller oppgavetemaet ikke teller spesielt tungt.
– Vi vektlegger ikke type valgfag i særlig grad. Det er viktigere at studentene velger de valgfagene som interesserer dem.

 – Hos oss er det en fordel om du har interessert deg for prosessrett eller strafferettslige tema, men det er intet krav, sier Elden. Et godt eksempel er en av hans egne advokater;
– Han er ekspert i bergverksrett, forklarer Elden.

Trendene syns for studentene
Disse trendene er også godt synlige for de som har hatt tett kontakt med arbeidslivet, som Juristforeningens karrierekontakt, Vilde Aas Jakobsen. – Det er jo en kjent sak at eksamene blir mer krevende oppover i systemet,
derfor er det naturlig å legge mest vekt på den siste avdelingen du har gjennomført, sier hun.

At arbeidsgiverne også ser på verv bekreftes av Jakobsen.
– Det ser de på, definitivt. I følge henne er det blant ellers karaktermessig like søkere at verv o.l. kan skille deg ut i mengden.
– Det er også ting man kan snakke om under intervjuet. Mange intervjuere har lignende erfaring selv, og synes det er gøy å møte noen som driver med det samme som de gjorde under sin studietid, sier Jakobsen.

– Tror du at en må ha spesielle valgfag for å få noen jobber?
– Det som ble uttrykkelig sagt på flere presentasjoner under arbeidslivsdagene var at hvilke valgfag du har spiller liten rolle ved ansettelsen. Man må uansett lese seg opp på det området man skal jobbe med, avslutter Jakobsen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: