Bokanmeldelse: Mæland; Kort prosess

(Stud.Jur. nr 6/2007) I forrige semester anmeldte vi en innføringsbok i straffeprosess. Nå er turen kommet til de sivile tvistene, og denne boken er kort og godt ganske god.

Kort prosess er skrevet av bergensprofessoren Henry John Mæland, og er en innføringsbok i sivilprosess. Bergen har allerede satt opp boken som hovedlitteratur i faget. Den henviser til den nye tvisteloven som trer i kraft 1. januar neste år. Her kommer nye ting som gruppesøksmål og småkravsprosess inn, i tillegg til at domstolene skal bli mer aktive i prosesstyringen.

Ypperlig som innføring og repetisjon
Boken kan brukes som innføringslitteratur før en kaster seg i gang med prosessmursteinene til Hov (se anmeldelse s. 77). Kort prosess er kort og grei og passer ypperlig til dette. Hovs bøker er stappfulle av detaljer og behandler for eksempel ankereglene før den behandler stevninger, mens Kort prosess er logisk i opplegget, emnene blir greit definert og forklart, og gir en rask oversikt over de ulike emnene i et lettfattelig språk. Boken kan også godt leses som en repetisjon. Og studenter som skal opp til 4. avdeling i høst, som er de siste som testes i den gamle tvistemålsloven, kan bruke boken til å skaffe seg en kjapp oppdatering om rettstilstanden på et høyst dynamisk rettsområde. Litt kjennskap til 2005-loven er viktig, fordi domstolene allerede i dag bruker den nye loven i en del tilfeller, se den relativt ferske Rt 2006 s1042 (Sulky), som setter til side Burhønsdommene.

Anbefales
Boken er lettlest, har greid å komprimere et vanskelig område på en meget god måte. Det er domsregister og lovregister, og en fyldig stikkordliste. I margen er det god plass til egne stikkord. Den er også krydret med artige illustrasjoner av den svært begavede illustratøren i Injuria, Bergens svar på Stud.Jur.. Det er også få skrivefeil, de to groveste er på samme side. Side 73 hevder at reglene om søksmålsgjenstand står i tvl § 3-1; men det er feil, siden disse står i § 1-3. Og forfatteren mener at Rt. 1957 s 860 handlet om å ”tillate svenske flyttsamer å beite”. Jeg har aldri sett en same eller bonde beite – det er det samen/bonden sine dyr som gjør. Boken er nok for snau til å erstatte timene en må bruke i lag med Hov og hans hundrevis av sider, til det er det for få detaljer og for mange ting som er hoppet over. Men dette trekker likevel ikke ned helhetsinntrykket, som er at mange studenter bør gjøre kort prosess og rett og slett skaffe seg denne gode innføringsboka.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: