Varsling og varsling, herr Blom

I en kronikk i mandagens Dagbladet hevdet Edvard Vogt, tidligere rettsosiologiprofessor ved Universitetet i Bergen, at varslere har et dårligere vern enn forutsatt i arbeidsmiljøloven §§ 2-4 og 2-5.  Vogt er også aktiv i styret i Varslerunionen.

Rent konkret viser Vogt til en fersk dom fra Bergen tingrett der en tidligere lærer krevde å få jobben sin tilbake, pluss både oppreisning, erstatning, og en dom på at hun hadde varslet. Det fikk hun ikke, men en dommer dissenterte og mente oppsigelsen var usaklig og rotete.

Etter å ha lest dommen, er det greit å la interesserte lesere få lese noen kritiske kommentarer.

Enstemmig om manglende varslerstatus
Dommen ble avsagt under dissens når det gjelder sakligheten av oppsigelsen. Men resten av dommen er enstemmig. Vogt går til frontalangrep på fagdommeren, dvs juristen, men glemmer altså at de to meddommerne på flere punkter var helt enige.

Ingen av dommerne mente at oppsigelsen skyldtes varslingen, men de store samarbeidsproblemene læreren skapte på skolen. Det er ganske klart utfra dommen at det var ganske harde tak – aldri har jeg hørt om at foreldre har vært så bekymret at det har vært holdt foreldremøter på videregående skoler.

Vogt hevder at elevene støttet læreren. Det stemmer at mange gjorde det, men et raskt søk på nettet viste flere blogger (ikke så rart, det var en medieklasse læreren underviste i) der tidligere elever var svært kritiske til sin gamle lærinne. En tidligere tillitselev publiserte til og med klagebrevet de hadde skrevet til skoleledelsen, og fortalte at elever sluttet på skolen pga læreren. Læreren postet et svar, der hun beskyldte elevene for å drive en konspirasjon sammen med rektoren mot henne, og at 16-18-åringer ikke forstod seg på enkelte ting.

Det arbeidsrettslige utgangspunktet er klart: varsling skal ikke føre til hevn. Men det gjelder bare dersom det er varslingen som er grunnen til dette – andre grunner er fremdeles gyldige å legge vekt på. Dersom en arbeider gjør en dårlig jobb, men samtidig varsler om et kritikkverdig forhold, kan selvsagt arbeidsgivren reagere på den dårlige jobben. Varsling fører ikke til en en beskyttelse mot andre feil. I dommen Vogt refser, er det full enighet blant dommerne – også den dissenterende, at oppsigelsen skyldes andre ting enn lærerens varsling. Altså var oppsigelsen gyldig.

Andre rare kommentarer
Vogt har også en rekke andre krasse kommentarer, og vi oppsummerer  kort; dommeren hadde tidligere jobbet i fylkeskommunen som sparket læreren, dommere er karrieremennesker som smisker seg oppover selv om de ikke har kompetanse, saksomkostningene var for høye, og det var juridisk flisespikkeri å ikke gi saksøkeren dom på at hun var en varsler.

Habilitetsreglene for dommere står i domstolsloven §§106-108 Ingen av de vanlige habilittsreglene gjelder dommeren, så det blir en vurdering om «andre særegne omstendigheter foreligger», som nevnt i § 108.  Å ha jobbet hos en arbeidsgiver er ikke særlig uvanlig, spesielt ikke i det offentlige. Skulle en følge professor Vogts tankerekke her, ville for eksempel en rekke høyesterettsommere være avskåret fra å høre saker som staten fører (feks alle straffesaker), siden mange har jobbet i staten. Å jobbe i fylkeskommunen som senere går til sak er altså ikke særegent nok til å lede til inhabilitet.

Saksomkostningene mener Vogt var høye. De var på 200 000. Dette er ikke spesielt dyrt for fem dager i tingretten. At retten ikke satte ned summen, skyldes nok at læreren hadde gjort saken ualminnelig omfangsrik, kommet med en rekke krav (tolv, det normale er to eller tre), prosedert saken uten advokat (han sa opp klientforholdet i våres) og ikke gitt noen skikkelig juridisk begrunnelse for hennes krav. Vogt er og kritisk fordi tvistelovens av 2005 § 20-3 siste avsnitt (nedsettelse ved prinsipielle saker o.l.) ikke er drøftet. Men Vogt glemmer her at saken ble anlagt da den gamle tvistemålsloven av 1915, fremdels gjalt, se tvisteloven av 2005 §37-2 og Justisdepartementets forskrift om overgangsordninger. Den nye tvistelovens bestemmelse kan dermed ikke brukes, siden 2005-loven ble satt i kraft først den 1. januar 2008. ;Men og den gamle loven hdde regler om nedsetting, se § 172. Og på side 21 i dommen drøfter dommerne dette – og kommer enstemmig til at nedsettelse ikke er lovhjemlet i denne saken. Vogt tar dermed feil.

Vogt har vært en helt for mange – skribenten inkludert – etter at han og andre forskere stod bak avsløringene i politivoldssakene i Bergen, de såkalte boomerang-sakene. Men denne kronikken gjorde meg skuffet. Det er greit å være kritisk. Men når en skriver seg så bombastisk inn i et hjørne, og omrigner seg med faktafeil på faktafeil, blir det for galt. Ekte varslersaker fortjener bedre enn dette.

De fleste varslere fornøyde
Et viktig perspektiv i debatten om varslere er at forskning viser at det store flertallet av varslere både beholder jobben, ikke opplever noen store negative følger, og fremdeles jobber i foretaket der de varslet. De siste årenes store skremmesaker er altså ikke normalen. Forskerene frykter tvert imot at den ensidige fremstillingen av varslere tåkelegger dette. En representant fra Varslerunionen var ikke videre lykkelig over dette, men fikk svar på tiltale fra forskerne.

Vogt skriver at dommeren kommer til denne avgjøreslen fordi » rettssystemets etater er karrierebaserte organisasjoner». Det stemmer. Men det er då også universiteter og frivillige organsisasjoner?  Det kan  godt tenkes at dette er en artikkel Vogt skriver for å holde seg inne med resten av de aktive i Varslerunionen. Jeg har ingen beviser for det, men det kan jo tenkes. Det kan og tenkes at denne kronikken var et motangrep i en tid hvor forskningen viser at aktivistene ikke har helt rett. Men kronikken til Vogt viser at de ikke bare ikke har rett,- de har mange ganger heller ikke peiling på hva de snakker om.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: