Kommentar: Kalddusj for bergensjussen?

Studentene ved Det juridiske fakultet i Bergen har fått en stygg ripe i lakken. Men den største flenga er det likevel fakultetet og universitetet som har fått.  

Tohundreogfem jusstudenter i Bergen ble i april i år  mistenkt for å ha jukset ved å samarbeide om ukentlige eller obligatoriske gruppeoppgaver på en ulovlig måte, og står nå i fare for å bli utsatt for straffereaksjoner, slik disse er nedfelt i universitetsloven. Det kan bli både annullering av eksamen og utestenging for inntil to semestre.

Reaksjonene har naturligvis vært svært strenge. At jusstudenter burde vite bedre, ser ut til å være en gjennomgående tone. De hardeste reaksjonene finner en selvsagt i kommentarfeltene i avisene, der reaksjoner som ”typisk fremtidige advokater” (hvorfor tror avisleserne vi alle blir strafferettsadvokater?) og ”fengelsstraff og millioner i bot er eneste som passer” dominerer. Men universitetet har og vært på pletten med pisken, og kalt dette ”en ukultur som ser ut til å feste seg blant studentene”. Advokatforeningen, ved dens avdeling i Hordaland har uttalt at de vil se meget alvorlig på juksingen.

Juks er selvsagt ikke greit. Det er galt, feil, i strid med universitetsloven, universitetenes egne normer, normene for etikk i forskning og utdanning, ja til og med et brudd på prinsippene i advokat- og generell juristetikk – juks er feil, basta! Men er dette da det etiske syndefallet til bergensjuristene? Jeg tror ikke det.

Det er få som har sett på hvorfor jusstudentene i Bergen kan ha trådd feil i forhold til reglene. Jusstudiet i Bergen er kanskje et av landets hardeste og mest intense studier, uansett fagdisiplin. Det er ikke uvanlig at lesesaler og grupperom er fulle klokken ni. I Bergen må du være til stede på kurs og gruppesamlinger gjennom hele uka, så glem de fleste deltidsjobbene. Har du et fravær på over 25 prosent, har du automatisk strøket – uansett om du var på sykehus eller fødestua. Og du må levere inn en oppgave i uka, som verken leses eller kommenteres av lærerne, men en medstudent. Og det er denne som et stort antall studenter nå er satt under mistanke for å ha jukset på. Det er altså ikke eksamensjuks. Studenter kan også etter reglene levere inn en hvilken som helst tekst; kravet er bare at noe er levert. Innleverte kakeoppskrifter har blitt godkjent.

I tillegg fokuseres det enormt på samarbeid og gruppearbeid gjennom hele studieløpet – Bergensstudentene har både gruppesamlinger og storgruppesamlinger flere ganger i uken. Selvstendig arbeid er ikke så fremtredende i Bergen som det er ved andre læresteder. Fakultetet har dermed lagt opp til en ganske ny arbeidsform, akademisk sett. Det er også meget trolig at det har sviktet med informasjon om hvor grensene går. Det er lite som får meg til å tro at 205 mennesker setter bevilling og rykte på spill for noe så lite. Det beviser det tross alt lave antallet juksesaker som finnes ved de andre jussfakultetene og ved de andre lærestedene i landet.
Fakultetet og universitetet gjør rett når de slår ned på uregelmessigheter. Men universitetsledelsen i Bergen må lære seg å håndtere slike saker litt mer profesjonelt enn de har gjort i denne saken. For det første fikk studentene ikke vite om at de var mistenkte før saken ble sluppet i mediene. For det andre ble nyheten sluppet ut rett før en stor eksamen. I tillegg hadde fakultetet arbeidet med saken siden september, uten å høre med de mistenkte eller deres tillitsvalgte. Og ved publiseringen går det alvorlig galt: I den opprinnelige pressemeldingen stod det at de 205 var ”tatt”, ikke mistenkt, slik de er inntil universitetets sentrale klagenemnd og eventuelt den nasjonale klagenemnden har sagt sitt. Det tok flere dager før rektor i mediene gjorde oppmerksomme på skillet mellom ”mistenkt for” og ”tatt i”, men det var for sent – skaden hadde skjedd, og mediene rapporterte fusket som et faktum, ikke en mistanke.

Informasjon om hva som har skjedd var også langt under pari. Opprinnelig ville ikke fakultetet eller universitetet informere mer enn gjennom oppslag på nettsidene og pressemeldingen. Det måtte et rasende JSU og lokallaget av Norsk studentunion til for å få til et informasjonsmøte. Der skal rektor og dekan ha svart så dårlig og uklart for seg, at den ellers så sindige JSU-lederen sprakk fullstendig i mediene, og fortalte om ”en amper stemning” utover i møtet.

For å gjøre saken enda bedre sendte dekan Nortveit ut en e-post til alle ansatte som informerte om at det var ledelsen som skulle uttale seg om saken. Førsteamanuensis Bent Liisberg mener at universitetslovens juksebegrep ikke er brutt i denne saken, men denne støtten følte han seg tvunget til å gi anonymt i kommentarfeltet på bt.no pga dekanens munnkurv-epost. Den samme dekanen har tidligere vært i harnisk over det han anså som rektors angrep på dekanenes ytringsfrihet. Dobbeltmoralen ble så fullkommen, at Nortveit måtte slå rettrett, og sende ut en oppklaringsmail. Den første e-posten skulle bare være ”en praktisk ordning” slik at ansatte ”slapp” å måtte snakke med mediene.

Verst i hele saken er likevel prodekanen i Bergen, professor Asbjørn Strandbakken. Han er forbannet over at studenter får juridisk hjelp på universitetets regning, både i klagesaken og i en eventuell sak for tingretten. Han peker på at det er normalt at tapende parter må dekke motpartens saksomkostninger. Strandbakken glemmer her at denne ordningen har lovgiver innført for at studenter skal kunne ha en rimelig sjanse til å utfordre et forholdsvis mektig universitetsbyråkrati, selv om de er lutfattige, slik studenter er. At jussprofessorer med 700-800 000 i lønn glemmer dette er vel et bevis på at lønna til professorene ikke bør pumpes opp mer nå.

Jeg synes Strandbakkens syn er meget alvorlig, siden vi vet at selv Det juridiske fakultet her i byen har gått på ubehagelige nederlag når studenter har brakt saker inn for UiOs sentrale klageorganer. Uten gratis juridisk hjelp til studenter som står i fare for å bli sparket ut av utdanningen sin, vil det med stor sannsynlighet bli flere slike saker som sklir igjennom uten at feilene oppdages.

Etter slike skandaler kan en lure på om den sittende ledelsen i Bergen fortjener studentenes tillitt. Sett fra andre siden av langfjella, ser det ut til at svaret er nei.  Dekan, rektor og fakultetet har gjort en miserabel jobb som har hengt ut studenter, vært utydelige, vist manglende hensyn, og i tillegg økt presset mot en viktig rettssikkerhetsgaranti. Slike ledere fortjener ikke studentene. Det ville være juks å si at Bergen er et godt studiested etter dette.

–  Sigurd K. Berg

Berg er tidligere studieansvarlig i Studentparlamentet, og var vara i Den sentrale klagenemnd og medlem av fakultetsstyret på jussen ved UiO. I 2007 var han medlem av ekspertgruppen som vurderte jusstudiet i Bergen for NOKUT.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: