Lesetips for alle jusstudenter

En lang rekke ganger har det vist seg ualminnelig kjekt å ikke gå løs på forelesninger og pensumbøker med en eneste gang, men skaffe seg litt oversikt over faget før en graver seg ned i alle detaljene. Mange aav lærebøkene og forelesningene glemmer dette, og går først løs på del en av faget, og gir alle detaljene, så del to, og alle detaljene, og slik fortsetter det, dag ut og dag inn.

I løpet av skribentens år på studiet, har jeg komemt over en del kjekke tips og ideer. Her skal vi presentere noen av disse.

Genrelle tips:

– Lilleholt, Kåre (redakør) Knophs oversikt over Norges rett
Denne røde, tykke, lille boka har kommet ut siden den genierklærte professor Ragnar Knoph kom med førsteutgaven i 1930-årene. Hensikten er som tittelen sier – å gi en oversikt over viktige dler i norsk rett. Og det gjør den, bla. om kjøpsrett, arverett, faste eiendommer og statsforfatning. Ett tips kan være å lese de aktuelle sidene før forelesningen eller selv pensumboka. Og boka fungerer også greit som en oppsummeringsbok i dagene før eksamen. Men boka passer nok best på de første to årene – fra og med 3. avdeling er det for enkelt, selv om det ikke skader å lese Knoph og. For det lille puslefaget panterett på 3. året står det faktisk mer i Knoph enn i læreboka.

– Morten Valløe Tvedt: Hvordan skrive juss
Denne boken er en pedagogisk perle, og forkalrer kort og konsist hvordan en bygger opp juridiske oppgaver, gir skrivetips og viser deg også emd praktiske eksempler hvordan en oppgave ser ut.

– Andenæs, Johs. Innføring i rettsstudiet
Gammel klassiker med spennende artikler som gir deg både noen grunnriss av ulike områder i jussen, men også studietips og råd om hvordan en skriver oppgaver og forbereder seg til eksamen (som ikke har forandret seg stort siden forfatteren tok sin siste eksamen på slutten av 1930-tallet). Litt gammel, men ellers grei.

– Juridisk studentutvalg (JSU): Oppgave- og sensorveiledninger
Studentpolitikerne våre har buntet sammen de fire-fem siste årenes  eksamensoppgaver og ditto sensorveiledninger, som er en oversikt over hva sensorer ser etter når de setter karakterene. Kjekk sak for den som vil finne ut hvordan en ekte eksamensoppgave ser ut og hvordan den vurderes. Det er en samling for henholdsvis 1., 2., 3. og 4. avdeling, som selges hos JSU i Urbygningen.

Stud.Jur.s mønsterbesvarelser
Studenttidsskriftet her på jussen i Oslo har siden 1988 trykt noen av de beste eksamensbesvarelsene fra de fire første avdelingene. I de siste årene er de også kommentert av faglærere. Også studenttidsskriftene på jussen i Bergen og Tromsø trykker sine egne møsnterbesvarelser. Og for de som ikke har seks år med tidsskrifter i hylla, har Stud.Jur. samlet desiste årenes beste besvarelser og gitt de ut i egne hefter for henholdsvis 1. og 3. avdling og 2. og 4. avdeling, og har lagt de ut til salgs hos JSU i Urbygningen.

-Det juridiske fakultet i Oslo, Lovsamlingsfondet: Norges lover (”Lovsamlingen”)
Den tykke, store røde boken inneholder alle aktuelle, iverksatte lover. Det kan være en idé å lese seg gjennom loven før en setter i gang med detaljstudiene. Men husk at noen lover er lange. Den lengste på førsteåret er nok kjøpsloven (som så omtrent paragraf for paragraf gjentas i forrukerkjøpsloven, pakkreiseloven, bustadoppføringsloven og de andre kjøpslovene). En leser ikke hele EØS-avtalen og dens umulion mange vedlegg og direktiver. Og på tredjeavdeling er det to-tre korte lover, men og et ras av detaljer i panteloven og tvangsfullbyrdelseslov. Fjerdeavdelinger derimot verst: alle lovene – straffeloven, straffeprosessloven, tvisteloven og skatteloven, er alle på over 200 paragrafer.

– Fosmark, Per Racin (red.): Advoaktbladet: Ju§§nytt / De gule fagsidene
Advoaktforeningens medlemsblad utgir i hvert nummer fire til seks sider med kortfattet fagnytt. Her kan du lese om nye lover og forskrifter som har kommet, og om viktige nye avgjørelser i Høyesterett og andre domstoler. Gull verdt for å holde seg oppdatert! Sidene finner du her.

 

1. avdeling

– Lødrup, Peter: Oversikt over familie- og arveretten / Oversikt over erstatningsretten
Lærebøkene hans er lange og kronglete. Men disse to heftene er korte, oversiktelige og to the point. Jeg kjenner flere som sa at disse bøkene var de eneste de leste før eksamen – og de klarte seg helt fint. Du kan velge å lese disse, og så lese de egentlige pensumbøkene for å få tak i detaljene du trenger i de mer tricky delene av oppgavene.

2. avdeling
Valløe Tvedt: Hvordan forstå matriell forvaltningsrett
Dette er en av de vanskeligste temaene på annetåret, og særlig reglene om kan-skjønn, adgangen til å sette vilkår, tilbakekall, ugyldighet og domstolenes prøvelsesrett er kinkige saker. Men her får Tvedt og co frem hovedreglene på en lettfattelig og bra måte.

Utvalgte emner i offentlig rett
Litt gammelt, og egentlig tilpasset gamle offentlig rett grunnfag. Men grunnreglene i den prosessuelle delen av forvaltningsretten og statsforfatningsretten er fremdeles nogenlunde riktig. Husk at offentlighetsloven er erstattet av offentlegheitslova, men reglene er stort sett de samme. Strafferettsdelen kan du vente med til 4. avdeling, dersom du ikke er overinteressert og har fritidsproblemer (særlig, du er jo på jussen nå!)

3. avdeling

 Opptrinn i et nøtteskall er et ark der dette ganske komplekse emnet fremstilles, og det langt mer lettlest og klart enn det Falkanger og Falkanger greier i læreboka deres.

Pensumsamling i folkerett, individeds grunnlovsvern og rettshistorie
Dette røde, lille heftet er sjeldent i dag, men finnes på biblioteket. Det er egentlig laget for den nå nedlagte fellesdelen (år 3 og 4), og store deler er derfor utdatert. Men rettshistoriedelen her har en genialt oversiktlig fremstilling av romerretten. Hopp over den norske rettshistoren – dette er ikke pensum lenger, selv om dette også er interessant stoff.

4. avdeling

Øye/Slettan: Innføring i strafferett
Det alle tror jussen utelukkende handler om, kmmer selvsagt til slutt i studieløypa. Boka er, som tittelen lover, en innføring i strafferett og beslektede områder. Boka er antagelig den mest pedagogiske boka vi har vært borti, men er du blank på strafferett, er den midt i blinken for å ffatte hva dolus eventualis og subjektivt skyldoverskudd er. Og den er en god innføring i straffeprosessen.

Innføring i straffeprosess
Denne boka er skrevet som lærebok for politihøyskolen. Dermed er den både for lang tilå være en innføring (100 sider kortere enn Hovs lærebok), og den fokuserer lite på hva som skjer etter at tiltale er tatt ut og politiet ikke bryr seg så mye. Etter at Hov endelig oppdaterte lærebøkene sine, er bokas regsiter over nyere rettspraksis heller ikke så nødvendig. Altså en bok ikke verdt å bruke tid på.

Mæland, John: Kort prosess
Sivilprosess er den rettsformen som brukes når det ikke er en straffesak, feks to naboer som kranger om en grense. Denne boka er skrevet som en innføring i dette noe tunge og traurige emnet, men greier å gi en kortfattet og god innføring i faget. Såpass god er boken at på jussen i Bergen er boka faktisk pensum i stedet for Hov, men det kan og skyldes at boken er skrevet av en professor som jobber i Bergen. Pluss for morsomme tegninger av jurister i parykk og kapper som kaster lovsamlinger og dommerklubber veggimellom!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: