Jurister får fremdeles jobb

graf-pil-ned1De tre siste årene har vært svært gode for jobbsøkende jurister. Men hvordan vil arbeidsmarkedet se ut etter finanskrisen? Stud.Jur.s journalist har undersøkt saken.

Det er generelt meget hyggelige tall Juristforbundets halvårlige undersøkelse av hvordan det har gått med de nyutdannede presenterer. De to siste årene har andelen av avgangskullene som har fått jobb gått opp, og de som har fått relevant jobb med juss i stillingen, har økt enda mer.

Omtrent full sysselsetting

Juristforbundet undersøker hvert halvår hvordan det har gått med nyutdannede jurister på arbeidsmarkedet. Anne May Melsom i forbundet sier at det har vært meget gode tall de siste to-tre årene. Mellom 95 og 99 % har fått jobb.
– Det siste tallet er nok noe for høyt siden vi nå ikke lenger kan få lister over alle ferdigutdannede fra fakultetene, men må basere oss på svar fra medlemmer som har oppgitt at de er ferdige, advarer Melsom. Hun understreker likevel at det har vært omtrent like mange respondenter de ulike årene og dermed ikke store forskjeller på utvalgene.
 –  Fremdeles får langt over ni av ti jobb.
– Så omtrent alle får jobb, med andre ord?
 – Ja, statistisk sett. I alle fall blant de vi har spurt.  Undersøkelsen for vårkullet 2007 viser og at det er flest som får jobb i det private.
– Det er et tydelig skille, med 63% som får jobb i det private. Denne andelen har blitt større de siste årene, og gjenspeiler nok de gode tidene som har vært i næringslivet, tenker jeg, sier Melsom.
– Det er også veldig mange som får midlertidige stillinger i det offentlige, hele 47%.
– Ja, og tallet er omtrent det samme som i fjor.
– Hvorfor er det slik i det offentlige?
– Det skyldes nok at det er mange engasjementer som blir lyst ut, dvs. oppdrag av kortere varighet.
– Går kandidater i midlertidige stillinger videre til faste stillinger?
– Det har vi desverre ikke noen statistikk på, men vi håper det.

Får jobb innen en måned

Melsom ser også en del tydelige trender i materialet. Seksti prosent av de ferdigutdannede er kvinner. Men mens kvinnene nå fordeler seg femti-femti på privat og offentlige jobber, går ¾ av mennene til det private. En annen trend er at over halvparten har fått flere jobbtibud, og at det går kort tid fra utdannelsen er ferdig til kandidatene får jobb. Etter en måned har 64% fått jobb, en liten variasjon fra forrige semester, da 69% hadde fått jobb innen måneden.  Juristforbundet har ikke spurt om kandidatene har fått jobb der de vil.
– Men på grunn av det gode arbeidsmarkedet tror jeg de fleste har fått jobb der de vil, sier Melsom. En annen trend er at et langt flere får jobb der juss er hovedgeskjeften: for et år siden var tallet 83%, mens det nå er 92%.

Lønnsforskjell mellom privat og offentlig

Gjennomsnittslønna i staten har det siste året steget med 9000 kroner til 335 000per år, mens en i det private har fått 28 000 kroner mer i samme tidsrom, og ender på en gjennomsnittlig årslønn for ferskinger på 386 000 kroner. Lønnsforskjellene er fremdeles til stede, og i begge sektorer tjener menn gjennomsnittlig ca. 10 000 kroner mer per år enn kvinner.
 – Lønnsforskjellen mellom offentlig og privat er i gjennomsnitt ca 20 000 kroner for nyutdannede, og øker utover i karrieren. Våre undersøkelser viser at privatansatte jurister i gjennomsnitt tjener 120 000 mer i året enn jurister i offentlig sektor.

Inntrykket litt viktigere enn karakterene

Når det gjelder hva arbeidsgiverne ser mest på ved ansettelser, kommer det litt an på om det er innkalling til intervju eller selve ansettelsen en snakker om.
– Ved utvelgelse av hvem de kaller inn til intervju legger arbeidsgiverne mest vekt på relevant arbeidserfaring, det mener både arbeidsgiverne selv og nyutdannede kandidater som har fått jobb.
 – Dette handler vel mest om jurister med litt arbeidserfaring?
 – Ja, det stemmer. Men relevant deltidsarbeid under studietiden teller også positivt. Relevant arbeidserfaring ser ut til å bety mer enn karakterer, forteller Melsom.
– Alle rangerer hvordan en fremstår på intervjuet som viktigst for ansettelsen, og arbeidsgiverne rangerer også samarbeidsevne, fleksibilitet og sosiale evner høyt, forteller hun.
– Hva med karakterene?
– Det er kommer i følge våre undersøkelser som en god nummer to , i hvert fall for å bli innkalt på intervju. Når det gjelder selve ansettelsen regnes både inntrykk ved intervjuet, engasjement, samarbeidsevner, sosiale ferdigheter og relevant arbeidserfaring i gjennomsnitt som viktigere enn karakterer..
 – Er det noen forskjeller mellom private og offentlige på hva de vektlegger?
– Det er få store forskjeller. Det eneste er viljen til å jobbe overtid, som er noe mer vektlagt i privat sektor, avslutter Melsom.

Veien videre for juristene?

Det var nok om tider som var. Men hva med tider som skal komme? Først skal vi se på det private, og så besøker vi de offentlige etatene. Stud.Jur. har spurt representanter for en rekke firmaer og etater om hva de mener vil være trendene de nyutdannede juristene vil møte er, både i deres egen organisasjon, og i bransjen generelt.

Advokatene: Mer konkurs, mindre corporate

 Det har vært svært gode tider for advokatbransjen, i følge tall fra mediene og Advokatforeningen, selv om veksten var noe mindre i 2007 enn i 2006 og 2005. Det er også denne bransjen og andre ikke-offentlige institusjoner som tar flest ferdigutdannede; hele 63 % av nyutdannede får den første jobben sin  i privat sektor.

Undersøkelser Stud.Jur. har gjort tyder på at nedgangen i økonomien får direkte virkning på advokatbransjen. De delene som jobber mye med opprettelser, børsnotering og generell selskapsrett vil få mindre å gjøre enn de hittil har gjort, peker flere av våre kilder på. Det får virkninger for rekrutteringen til bransjen. Men andre deler av bransjen vil få mer å gjøre, i det minste de to neste årene: de som jobber med omstruktureringer, konkursbehandling og arbeidsrett.

Forrige gang bransjen merket nedgangen var i 2002-2004, da advokatfirmaene innførte ansettelsesstopp, og minst ett firma måtte si opp folk. Men de Stud.Jur. har snakket med tror ikke det blir like drastisk denne gangen. Bransjen går alltid oppover igjen, og under den nyeste oppturen lærte firmaene at det er ikke er optimalt å måtte kaste ferske og uerfarne fullmektiger rett inn i arbeidet. De største firmaene vil derfor etter det Stud.Jur. erfarer heller ansette folk som får lite å gjøre et par år enn å måtte hasteopplære nye når pilene peker rette veien igjen. Og ingen av de større firmaene vil la sjansen til å få veldig gode kandidater gå fra dem.

Fremdeles jobber å få

Live Lindholm har jobbet som advokatfullmektig i Kluge i snart ett år, og er enig at det har vært et veldig godt marked de siste to årene.

 – Men nå har det begynt å roe seg ned litt, sier hun. Kluge har foreløpig ikke merket noe til endringene i markedet, men hun tror bransjen generelt kan få det tøffere.

– Særlig i børs, transaksjon og finansiering vil nok oppdragmengden avta. Vi har ikke så stor andel transaksjoner i Kluge som mange av de andre store advokatfirma, men det er likevel det generelle inntrykket mitt. De andre avdelingene i firmaet har ikke merket nedgangen, sier Lindholm. Hun peker også på at det ikke er sikkert at nedgangen i byggemarkedet får så store følger for firmaene som driver på med fast eiendom.

– Innen entreprise vil som regel offentlig byggeaktivitet gå opp når den private går ned, sier hun. Dette bekreftes også i forslaget til statsbudsjettet for 2009, som satte av ekstra penger til oppussing av offentlige bygg og bygging av vei og jernbane. Dessuten blir det ofte flere tvister, når pengebingen blir tom. For arbeidsrettsavdelinger vil man kunne merke en økning i oppdragsmengden i forbindelse med nedbemanninger og oppsigelser.

– Det er fremdeles veldig gode tider for advokatfirmaene, sier Lindholm.

 – Så det er fremdeles fullmektigjobber å få?

– Ja. En del firmaer vil nok sitte litt på gjerdet og vente. Men vi innfører ingen ansettelsesstopp; det er lagt opp til rekruttering også i 2009, gitt at vi får tak i de rette menneskene, sier Lindholm. Det siste året har rekrutteringen vært unormal høy med ca 20 nyansettelser. Firmaet rekrutterer normalt ikke så mange per år.Det er en bevisst strategi, i følge Live Lindholm.

– De som vi rekrutterer, planlegger vi å beholde.

Fullt trykk

«Managing partner Johan Hveding i Grette med 55 advokater tar årlig inn fem-seks fullmektiger per år. Han forteller at firmaet nok ikke vil rekruttere mindre fremover.

– Vi har ansatt 5-6 fullmektiger de siste årene, og det tar vi sikte på å fortsette med. Hos oss er det fullt trykk, sier Hveding til Stud.Jur.

– Vi opplever at det i slike tider som nå, er særlig fokus på og etterspørsel etter tjenester med høy faglig kompleksitet og kvalitet, hvilket passer et firma med vår profil bra.  Men han er enig i at de større firmaene nok blir mer forsiktige med rekrutteringen, og vil se an markedet mer, og kanskje ikke ansette så mange lenge før de er ferdige. Og Hveding peker på et skifte i hva advokatene vil jobbe med fremover.

– Det blir nok en vridning i hva markedet spør etter, med mer fokus på restrukturering, bank/finans og problemengasjementer, insolvens og arbeidsrett, sier han. Entrepriserett er også voksende i et slikt marked, men vil etter noen år avta dersom nybyggingen kommer i gang igjen, fremhever han.

– Så det er ikke tegn på nedgang?

– Ikke hos oss. Vi har til hensikt å fortsette å vokse.

– Men vil dere slutte å ansette nye fullmektiger?

– Nei, vi ser alltid etter nye dyktige folk. Vi annonserer, som du sikkert ser,stadig i Stud.Jur. »

Færre får førstevalget

Også personaldirektør i advokatfirmaet Thommesen Carl O. Greving bekrefter trenden. Firmaet med 170 advokater og fullmektiger har pleid å rekruttere omtrent 30 nye hvert år.

– Det er vanskelig å si hvordan bransjen som sådan utvikler seg. Flere må regne med å bruke lengre tid på å få sin første jobb. Det blir færre jobber å velge mellom, og færre kan regne med å få jobb hos sine førstevalg, sier Greving.

De best kvalifiserte vil likevel ha gode muligheter i arbeidsmarkedet, sier Greving. Han peker på at Thommesen ikke har behov for å gå til oppsigelser, noe de heller ikke gjorde ved forrige nedgang. Også Greving mener man vil rekruttere nye kandidater.

– Vi regner med å ha behov innenfor alle fagområder, men for tiden er det naturlig behov for å oppbemanne innenfor restrukturering, arbeidsliv og tvisteløsning.

Ikke sikkert krisen svekker corporate

Også i Wikborg Rein bekreftes inntrykket av at det ikke blir noe store endringer for de 25-30 fullmektigene de rekrutterer hvert år.

– Forløpig er det like hektisk som før, sier managing partner Per M. Ristvedt til Stud.Jur. – Det er nok mulig tiden der de flinkeste fikk mange tilbud er over for noen år.  Han mener det er vanskelig å spå om det blir mer eller mindre å gjøre i de ulike fagområdene i firmaet, men at det ikke er sikkert at finanskrisen får så stor effekt.

– Dersom det svake finansmarkedet skulle vedvare er det ikke sikkert at det blir mindre å gjøre i corporate, men kanskje andre typer oppdrag, som restrukturering og og refinansieringer i stedet for børsnoteringer. Ristvedt sier at endringene i markedet kan gi mer å gjøre i andre avdelinger, som arbeidsrett og tvisteløsning.

– I så fall trenger vi fortsatt mange nye, dyktige advokatfullmektiger, sier han. Ristvedt understreker videre at Wikborg Rein aldri har gått til oppsigelser eller hatt ansettelsesstopp.

– Vi har alltid hatt som policy at dyktige mennesker finner vi alltids en plass for hos oss.

Det offentlige: Flere søkere

Det offentlige har normalt fått omtrent halvparten av alle nyutdannende, men deres andel har sunket betydelig i følge den siste undersøkelsen. Det har dermed vist seg vanskelig for enkelte deler av det offentlige å skaffe seg den nødvendige juskompetansen.. Også etater som har blitt flyttet ut av Oslo har opplevd det vanskelig å få tak i nok folk.

Det er ingenting som tyder på at det blir noen store endringer for aktørene i straffesakskjeden. Hverken påtalemyndigheter eller forsvarsadvokater Stud.Jur. har snakket med tror det blir mindre eller mer å gjøre. De eneste unntakene kan være noen flere oppdrag som bistandsadvokater etter utvidelsen av denne ordningen, og litt flere dommere og aktorer siden det fremeldes tar for lang tid å få straffesakene unna. Også forskning og undervisning viser få tegn til rekrutteringsøkning, snarere tvert imot på grunn av de økonomiske kuttene særlig jussen ved UiO har måttet gå gjennom det siste året.

Trendene tyder derimot på at det kan være flere jobber å få i det offentlige. Tall fra statistisk sentralbyrå taler for at det frem mot 2025 vil bli bruk for flere jurister, basert på erfaringer en har med veksten de siste 20 årene. Det skyldes mest sannsynligvis det økte antallet direktorater, tilsyn og etater som et moderne samfunn krever. Tidligere passet NSB og posten på seg selv, og lotterier ble holdt i øra av politiet og fylkesmennene. Alle disse har nå egne tilsyn. Dessuten må også det offentlige holde orden på et økende antall regler som en følge av rettsliggjøringen og tilslutningen til internasjonale rettsregler.

UDI ønsker flere jurister

De større offentlige etatene selv mener derimot ikke at de kommer til å merke noen særlig store endringer fremover. De mener de fremdeles er en trygg arbeidsgiver. Men også noen deler av det offentlige er konjunkturutsatt.

 – Vi kommer ikke til å ha samme veksten fremover som vi har hatt de to siste årene, sier Astrid Aksnessæther i Utlendingsdirektoratet. Der har antallet ansatte gått fra 600 til 1100 på grunn av innvandringsøkningen.

 – Men juristkompetanse har vi slitt med å få tak i, så der er vi fremdeles på utkikk, sier Aksnessæther.

Aksnessæther mener det ikke er så mange midlertidige stillinger i deres etat.

– Her er det bare omtrent 15 %, knyttet til permisjoner. De aller fleste stillingene er faste jobber.

Få jurister på Sørlandet

Post og teletilsynet flyttet i 2007 fra Oslo til Lillesand. Omtrent 20 % av de ansatte er jurister.  Også denne etaten ønsker ansatte med jusskompetanse fremover, sier informasjonsdirektør Elisabeth Sørbøe Aarsæther  til Stud.Jur.

 – Våre jurister er høyt skattet. Og det er for få av dem på Sørlandet nå. Dessuten ser vi ikke at det blir mindre behov for dem fremover, heller, påpeker en smilende Aarsether.

Også i denne etaten er det sjelden midlertidige stillinger annet enn der de må fylle permisjoner.

– Våre stillinger er faste, sier Aarsæther.

Får flere søkere til fylkesmannen

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er Norges største fylkesmannsembete, og har jurister som særlig jobber med generell og spesiell forvaltningsrett opp mot kommunesektoren og som også fører tilsyn med alt fra skoler til sykehjem. Merethe Helstad, avdelingsdirektør i juridisk avdeling, tror det offentlige nok vil trenge flere jurister, men den siste tiden har de vært bekymret for lave søkertall. Lønn burde ikke være en grunn, i følge Helstad.

– Det var et godt tariffoppgjør i år for offentlige ansatte og begynnerlønnen er konkurransedyktig. Dessuten er arbeidstiden bedre regulert i det offentlige enn i advokatbransjen, sier Helstad.

– Vi har hatt tidligere fullmektiger som har kommet hit og syns det er greit å ha kunne ha litt fritid. Særlig på sommeren. Helstad rekrutterer fremdeles ferske kandidater.

– Embetet tar inn omtrent ti jurister i året, sier Merethe Helstad. Hun forteller at Fylkesmannen har slitt litt for å få tak i nok dyktige jurister. Ved forrige nedgang i næringslivet hadde en gjerne 120 søkere per stilling. Etter å ha bare fått et par søkere for ett år siden, har antall søknader nå gått opp til over femti per stilling.

– Vi var på Arbeidslivsdagene til Juristforeningen i Oslo for første gang i 2008, i følge Helstad, som forteller at embetets ansettelser fordeler seg «omtrent 50/50» på erfarne og nyutdannede. Og Fylkesmannen håper nå å få folk som vil bli en stund.

– Siste året har vi hatt høy turnover, men vi er spente på å se hvordan det utvikler seg. Helst vil vi ha folk som kan bli sittende litt lengre enn i dag, gjerne en tre-fire år.

Vil gjerne ha flere menn

De etatene Stud.Jur. har snakket med, tror alle at de nok kommer til å få et noe økt tilsig av søkere når  arbeidsmarkedet skrumper inn noe i privat sektor.

 – Men vi har ikke hatt ute utlysninger etter at krisen satte inn, så vi vet ennå ikke sikkert, sier Aksnessæther i UDI.

– Men det er ikke usannsynlig at vi vil slite mindre. Men en ting håper hun at blir bedre.

– Vi håper på å rekruttere flere menn, for nå har vi omtrent 70% kvinner. Den trenden håper vi å snu, sier hun.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: