Faktasjekk: Fanget av FN?

Dagsavisen presenterer seg i agressive reklamekampanje som en avis som ikke skriver om trivielle ting. Men det betyr ikke at avisen kan skrive feil om det som er viktig.

dagsavisen_562_1_545510aI kommentaren Fanget av FN presterer journalisten Irene Halvorsen å begå svært mange feil når hun kommenterer behandlingen av en sak i Høyesterett om et vedtak fra FNs torturkomite som bad Norge om å vente med en utsendelse. Departementet ville ikke, og vant frem. Jeg syns ikke dommen er særlig god, denne anmodningen kunne vi kostet på oss å etterleve. Men journalistens kommentar får meg til å gremmes. Halvorsen er nemlig forundret over at dommerne hørte så mye på staten, og lite på FN, i hennes øyne, og gir en del forklaringer, som desverre er fulle av feil.

  1. Påstand: Alle domemrne har i yngre år jobbet i Lovavdelingen – det gjør de til «nikkere».
    Fakta: Ikke alle høyesterettsdommere har jobbet i Justisdepartementet. Listen ligger, lett tilgjengelig på HRs hjemmeside under Om høyesterett – personalia. (PS! Det er flere kvinner i det offentlige enn det private. Skulle vi hindre statsansatte i å ta på seg dommerkappen, ville vi hindre mange gode kvinnelige kandidater. Det er trolog ikke akkurat god Dagsavisen-politikk.
  2. Påstand: Kvinnekonvensjonen er ikke inkorporert.
    Fakta: Jo, det er den – i likestillingsloven § 1b. Det diskusjonen går på er om Kvinnekonvensjonen skal få forrang foran all annen norsk lov ved å ta den inn i mennekserettsloven. (Jeg er imot, siden konvensjonen bare beskytter kvinner, og dermed ikke er et forbud mot kjønnsdiskriminering, bare kvinnediskriminering.)
  3. Påstand: Dommerene deltar ikke i den offentlige debatten.
    Fakta: Tøys! Det er innlegg fra dommere i fagblader og på konferanser rett som det er . De er derimot meget faglige, og veldig generelle, men det vel ikke dommerenes skyld at journalistene velger å more seg med Boston Legal i stedet for å sette seg inn i faget. Dessuten finnes det en grense: Hvis dommerne tar stilling til konkrete saker, kan de bli inhabile etter § 108 i domstolloven.
  4. «Påstand»: Det som ligger under er at journalisten mener domstolen er feige som ikke følger FN i ett og alt. Grunnen til dette er respekten man har fått for de internasjonale organene. Dette er treffende beskrevet av professor Hov som skriver i læreboken Rettergang I s 110-112: «Det går liksom ikke an å være mot menneskerettigheter» (utdypet i Lov og rett 2004 s 509).
    Fakta: Det er reist alvorlige innvendinger mot de internasjonale organene. Makt- og demokratiutredningen konkluderte – noe feilaktig i mine øyne – at det norske demokratiet har forfalt fordi de kompromissene og beslutningene som er fattet i Norge nå overprøves av domstoler i Norge og internasjonalt, godt hjulpet av jurister og advokatene.  Og nylig begynte også pressen å bli bekymret, siden FNs menneskerettskomite, et supperåd med Somalia og Cuba som medlemmer, vil stramme inn ytringsfriheten der det går imot religiøse følelser. Det er dermed mer og mer klart at selv om det stemples menneskerett – så må vi se på hva som faktisk kommer fra disse organene. Det er ikke sikkert kritikk av steining av kvinner i Iran vil være lovlig om en kort stund, om Menneskerettsrådet får det som de vil. Heller ikke det er vel helt Dagsavisen ønske.

Det er sjelden en får noe særlig godt ut av å lese kommenatrfeltene under avisartikler, og som vanlig er ni av ti totalt krakilske, men skribenten «Kjetil» har prisverdig og korrekt påpekt flere av disse feilene. Journalist Halvorsen har derimot ikke svart på innleggene. Det er en arroganse som klar journalister dårlig – særlig når de kritiserer andre for å ta feil.

KONKLUSJON: Feil på feil på feil.

Feilene er så tøvete, at jeg må si noen ord i tillegg til dette.

Jeg er klar over at Dagsavisen selvsagt ikke vil ha færre kvinner i domstolen, la være å kritisere religiøse u-skikker (som feks. homonei i kriken), eller ønsker seg dommere med mer sympati for Børsen enn Løvebakken etter lange år i næringslivet, men en kan lure når en leser slike kommentarer.

Avisen retter stadig agressiv reklame mot nye lesere, særlig studenter. Dagsavisen bastante reklamestatement – les det i en annen avis – må inntil avisen sender sine kommentatorer på elemntær juridisk oppfriskninskurs (eller i det minste lærer seg å sjekke Lovdata og et par hjememsider først) – brukes på en litt annen måte enn avisen hadde trodd. Jusstudenter og andre med sans for rett og galt bør fremdeles lese jussnyhetene sine  i en annen avis.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: