Forbyr «lette klaps» i barneoppdragelsen

Høyesteretts avgjørelse i Rt. 2005 s. 1567 (linkt til Lovdatas betalingstejeneste) vekket oppsikt, siden dommerne uttalte at de ikke mente det var straffbart å gi «lette klaps» mot barn i oppdragelsen. Dette til tross for det klare forbudet mot fysisk avstraffelse i barneloven § 30.


Kritikere – senest advoakt og stortingskandidat Abid Raja på tv i går – har tatt litt feil:

For det første ble den tiltalte i saken dømt for å ha jult ungene sine, noe han gjorde ganske grundig. For det andre var uttalelsen ikke noe dommerne fant på, men hentet fra forarbeidene fra Stortinget. Og for det tredje var det et meget snevert unntak, se formuleringen på side 7 om at en her tenkte på «[l]ette klaps over hånden eller mot buksebaken som en spontan reaksjon», og at en under debatten i Odelstinget fikk saksordføreren og justiskomiteens formann til å presisere at det bare var holding og hindring for å unngå at barnet skader seg samt «forsiktige klaps» som var lovlig.

Inge L. Backer har skrevet en interessant artikkel om dette. HAn skriver at det sannsynligvis må tolereres at en kan slå dersom en bli provosert, dvs i berettiget harme, slik som en og kan i andre sammenhenger, se reglene om provokasjon i straffeloven § 228. Han mener dessuten at utsagnene om «lette klaps» er på grensen til å være et obiter dictum, dvs en unødvendig begrunnelse for resultatet, noe som gir dette mindre vekt som prejudikat enn ellers.

Noe annet som var interessant i saken var at fagdommeren i tingretten stemte akkurat som Høyesterett gjorde: å rise ungene med kraftige slag mot baken er ulovlig voldsbruk. Men de to legdommerne srkev rett ut i dommen at slikt var lov når ungene oppførte seg så stygt. Det er dermed et godt eksempel på at legfolks rettsfølelse ikke alltid er i tråd med lovgivers syn, og at det av og til er godt å tvinge alle dommere, jurister som legfolk, til å sette penn til papir for å begrunne dommen sin. Dermed kan vi lettere oppdage feil. Det er noe å tenke på i forbindelse med jurydiskusjonen som har gått i høst.

Uansett har lovgiver bestemt seg for å gripe inn, og gi tydeligere regler. Vi står dermed over et tilfelle der lovgivers egne utsagn plutselig ikke viser seg å være så populære lengre, og de ønsker å slå retrett. Høyesterett sin skyld var det i alle fall ikke, de har ufortjent fått mye pepper for noen sitater de ikke rådde over selv. Kanskje lovgiver greier jobben sin bedre denne gangen? Vi får se.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: