Ekstraavgift til fagforening var ulovlig

Tre rederiansatte var medlem i en annen fagforening enn den den rederiet hadde tariffavtale med. Dette fagforbundet krevde likevel inn en avgift fra disse.

De tre medlemmene måtte betale et gebyr til fagforeninen som hadde tariffavtale med bedriften. Det er ikke uvanlig at fagforeninger ønsker å kreve inn slike såkalte tariffavgifter fra uorganiserte (såkalte «gratispassasjerer») siden de har kostnader med forhandlinger, arbeidskonflikter og tillitsvalgtapparat.

De som var pålagt gebyret mente de var tvangsinnmeldt i en fagforening, siden tariffavtalen var like stor som den ordinære medlemskontingenten. De mente at dette krenket EMKs rett til organisasjonsfrihet i artikkel 11, ved at de var nektet å kunne velge å ikke være medlem, såkalt negativ organisasjonfrihet. Krave om dom for menneskerettsbrudd ble avvist, siden det kun er staten som kan gjøres ansvarlig for disse – dette var en sak mellom privatpersoner. Det er riktig bruk av EMK; Private bryter ikke EMK eller folkerett, og inntil saken er behandlet ferdig i Høyesterett, er det ikke mulig å påstå dom for brudd fra statens side, siden domstolene også er en del av staten.

Høyesterett stadfestet rettstilstanden slått fast i Rt 2001 s. 1413 Norsk Folkehjelp, dvs at en har rett til å velge å ikke være medlem. Teorien har antatt at tariffavgift er lovlig, se Jakhelln, Oversikt over arbeidsrett s 546. Høyesterett kom også til at det er lovlig å kreve inn tariffavgift fra ikke-organiserte, og viste til en lang rekke avgjørelser fra EMD og Den europeiske sosialrettskomiteen (Den europeiske sosialpaktens håndhevelsesorgan), særlig storkammerdommen Evaldson mfl v Sverige fra 2007.

Men med utgangspunkt i sammen dom og avgjørelser fra Sosialrettskomiteen stiller førstevoterende opp et krav om at det måtte være en kontrollerbar proposjonalitet.  Avgiften må kun dreie seg om utgifter som går til å sjekke at ikke-medlemmene får de tariffestede rettighetene, siden dette kan karakteriseres som en ytelse for en tjeneste. Andre virksomheter i foreningen kan de ikke tvinges til å dekke, siden det vil stride mot retten til å ikke være medlem.

Siden fagforeningen ikke hadde evnet å dokumentere at avgiften gikk til disse formål, fikk de ikke medhold i at de bare måtte tilbakebetale deler av avgiften.

To dommere dissenterte, og mente EMK ikke kunne tolkes slik, siden Sosialpakten ikke er inkorporert i norsk rett, og EMK-praksisen gjaldt andre saker, ikke tariffavgiftssaker. Å betale til en forening er ikke å være medlem, mener annenvoterende. Hun peker og på at storkammersaken om tariffavgift, Evaldson, ble avgjort etter EMK prot 1 art 1, om ingrep i den private eiendomsretten, ikke art 11 om organsisasjonsfrihet. Og – i et meget formelt vota – sier hun at siden de tre involverte hadde signert en arbeidskontrakt der det stod at de ville få tarifflønn, men trukket for avgift, var det ikke noe inngrep i eiendomsretten.

Dommen betyr at det videreføres som et ulovfestet rettsprinsipp i norsk rett at det er en rett til ikke å være medlem av en fagforening. Dernest brukes den internasjonale retten aktivt av flertallet – også rettsoppfatninger fra ikke-inkorporerte bestemmelser. Og den proposjonalitetsvurderingen som er gjort i EMK er fastslått som norsk rett – til og med i tilfeller der en har akseptert i avtalen at en skal betale slik avgift. Og siden flertallet i dommen ikke drøfter om det er relevant om den frivillige inngåelsen av konrakten med trekkhjemmel, må det bety at det ikke er relevant i vurderingen av proposjonaliteten om det er avtalt eller ikke.

11 svar til Ekstraavgift til fagforening var ulovlig

  1. Morten Øen sier:

    Eg trur du overtolkar høgsterettsdommen litt. Den slår fast at tariffavgift er lovleg og at Norsk Sjømannsforbund kan halde fram med tariffavgift som før, og at tariffavgift ikkje kan reknast som tvangsorganisering eller tvangskontingent. Det Norsk Sjømannsforbund er dømt for er at ein ikkje kan synleggjere at tariffavgifta i sin heilskap blir tilbakeført til arbeidet med å vedlikehalde tariffavtala og service til dei gruppene som har betalt har krav på etter tariffavtala dei er dekka av.

    Høgsterett har på den måten stadfesta tariffavgift-institusjonen som ein lovleg måte å finansiere tilbod og ytingar fagforbund gir til ikkje-medlemmar, såkalla gratispassasjerar, som likevel nyter godt av godene fagforbundet har framforhandla.

  2. Morten Øen sier:

    På andre sida, det kan godt vere at eg overtolkar kommentaren din òg. Du seier vel meir eller mindre det same som meg likevel, når eg tenkjer meg om. :o)

  3. Montanus sier:

    Det stemmer – eg er tydeleg på at ein har rett til å ta slik avgift, der har fobundet alle dei fem dommarane på si side, sjå avsnitt to. Men det er to som miener det ikkje kan vurderast som inngrep i organisasjonsfridomen, medan tre sett opp denne regelen. Det er dermed så tett som det går an å få det, og me kan kalle det eit svakt prejudikat.

    Det er derfor ikkje heilt umogleg at dei kjem til å krangle vidare om dette i ei ny sak om det same temaet skulle komme til Høgsterett ein gong til. Kanskje endar saka opp i EMK med spørsmål om det er å rekne som eit inngrep i organisasjonsfridomen å nekte fagforeninga slik avgift ?Eg er tvilande, men det er mogleg.

  4. Morten Øen sier:

    Men om eg forstår rett må saksøkjar då stemne staten, og då startar det på tingrettsnivå att, vel?

  5. Montanus sier:

    Dette er finjuss på høgt nivå,men i grove trekk er ordninga slik:
    Om ein hevdar det er brot på menneskerettane, må ein saksøkje staten, ja. Du og eg kan ikkje saksøkast for å ha brote menneskerettane, men staten kan bli ansvarleg for ikkje å ha laga reglar som gjev oss dei rettane ein skal ha. Men i dei einskilde rettssakene kan ein bruke menneskerettane for å tolke dei norske reglane. Og om retten her ikke tek hensyn til disse, kan ein og klage til Strasbourgdomstolen (EMD) og hevde det er brot – ein slipp å byrje omatt i tingretten når saka er avgjort i Høgsterett.

    Det er to moglege klagar i denne saka:
    Nr ein er at dykk i fagforeninga tek saka til Strasbourg og hevdar at det å nekte ein rimeleg tariffavgift er brot på dykkar rett til fagforeningsfridom i konvensonen (EMK) art 11, eller at det er eit inngrep i den private eigedomsretten, som og er verna. Eg syns dette kan ha noko for seg, for det er klart at ein fagforening får meire utgiftar enn dei reine kontrollutgiftane for dei ikkje-innmeldte. Ein må jo alltids ha kontor, folk, administrasjon, som jo og vil komme gratispassasjerane til gode, noko dei bør være med å betale for. Det ser ut til at EMD berre hittil har godkjend dei særskilte kostnadane forbunde med kontroll av tilhøva for dei ikkje.inmeldte, jfr uttalinga om at det skal være meir som eit tjenestevederlag. Eg tror nok at ein ikkje blir høyrt med det etter EMDs dom i 2006 Evaldson mot Sverige.

    Nummer to er at dei som vann, kan hevde at ordninga med tariffavgift, som Høgsterett godkjende i denne saka, uansett er eit brot på organisasjonsfridomen i EMK art 11. Det trur eg ikkje dei får medhald i, sidan domstolen hittil har sett den negative organisasjonsfridomen (retten til å stå utanfor) som mindre verna enn den positive. Men en kan aldri vite, sidan EMD utviklar EMK dynamisk og føremålsretta. Kan hende blir dette ei spanande sak me jursitane vil følge med stor interesse i tida framover.

    Det vil nok ta tid. EMD er overlessa med sakar fra alle kantar av Europa, og har ein uhyggeleg lang handsamingstid. Allereie i 2003 uttrykte domstolleiaren stor pessismisme, og seinare forsøk på å betre situasjonen har stranda på at enkelte medlemsland, og særleg Russland, har nekta å endre konvensjonane, sidan dei er ganske leie EMDs «innblanding».

  6. Arne Østringen sier:

    Det er mye fin juss i dommen, og jeg er ikke jurist.
    MEN det var en sak for noen år siden, der transport arbeidere streiket for at de uorganiserte hadde samme lønn som de organiserte. Jeg jusker ikke alle detaljene, men mener og huske at de straiket i noen uker og vant IKKE frem med kravet.
    Det hele bunner i grunnen om retten til å velge forbund/forening som man vil støtte.
    Det vil forbause meg mye, om en slik sak kunne ha skjedd på «land».
    Hvis man er «medlem» av et forbund med forhandlings rett, må man betale avgift til et annet.
    Jeg lurer på om akademikerne, som gikk ut av et forbund, (husker ikke navnet)betaler avgift til den organisasjonen som de var medlem av før.
    Det betviler jeg, men det hadde vært fint men svar.

  7. Montanus sier:

    Akademikerene brøt ut av YS i 1997, men fikk i Arbeidsrettens dom 1998-03-27 ikke medhold i at de hadde selvstendig forhandlingsrett overfor arbeidsgiver. Spørsmålet da gjaldt utmelding av forbund fra et forbund. Men det var aldri noe spørsmål om de skulle betale medlemskontingenten til YS eller Akademikerene, så vidt jeg vet – YS kunne ikke kreve dette fra enkeltmedlemmene.

    Transportarbeidersaken har jeg ikke kunnet finne med sikekrhet på bakgrunn av det du skev. Tenker du på saken der YS tok ut ansatte i Oslo sporveier som ikke var omfattet av den omtvistede tariffavtalen i 1998? Der er hovedregelen at en bare kan ta ut i streik de som er ansatt i bedriften en har tariffavtalen med.

    Eller tenker du på Sammenslutningen av fagorganiserte i energisektoren (SAFE) i 2007? Der fikk noen arbeidere bonus som ikke var i tråd med tariffen, og fagforeningen ville streike, men fikk ikke medhold, siden tariffavtalen ikke forbød slike bonuser.

  8. Arne Østringen sier:

    Takk for svar.
    Du skriver at det aldri har vært noe spørsmål om medlemskontigent til YS, da akademikerene meldte seg ut, og at YS ikke kunne kreve dette.
    Det er det som er hele poenget mitt.
    Til sjøs nå, hvis man kommer under Nordisk NIS avtale, blir man tvangs trukket til en organisasjon som man ikke er medlem av, og heller ikke har noe tilknytning til.
    Jeg fant ut når jeg leste dommen, at i dette tilfellet Sjømannsforbundet, har krav på å få sine utgifter dekket, når de forhandler om avtaler.
    Det kunne vært artig å vite om jeg kan søke om tilbake betaling av tariff avgift fra Sjøoffisers furbundet, fra 2006?
    Etter mitt begrensede hode, får denne dommen presidens og den kommer til å gjelde for både Maskinist forbundet & Sjøoffisers furbundet, da begge forbund har avtaler i Nordisk NIS.
    Jeg går ut i fra at i så fall, man Sjøoffisersfurbundet måtte dokumentere faktiske utlegg, og betale tilbake resten til meg.

    I så fall skal jeg slutte med advokat vitser😀
    Mvh
    Arne Ø

  9. Montanus sier:

    Dommen har presedens, ja. Men den gav bare tilbakebetaling av det arbeidstagerene hadde betalt etter at saken ble reist i tingretten. I ditt tilfelle vil det si at du kan sende et krav til fagforeningen du betaler til og kreve stans i innbetalingen.

    Du kan sikkert forsøke å kreve det du har betalt for mye tilbake, men de har trolig ikke plikt til det. Du vil sikkert skjønne det dersom du setter deg i deres sted: du tror pga uklar jussen regning er lovlig, og så viser det seg i ettertid at det ikke er det likevel . Det vil da være surt, og kanskje umulig, å betale tilbake oppbrukte penger. Uansett vil du ikke ha krav på penger som er betalt for over tre år siden, siden det kravet er for gammelt etter foreldelsesloven. Det er i alle fall jussen, men det er lov å komme til løsninger basert på rimelighet i den enkelte saken, dersom partene vil det. Men i retten vil en nok ikke få mer enn rett til å ikke betale for fremtiden.

    Dersom du er medlem av en annen fagforening, bør du henvende deg til den for å få assistanse. De bør ha fått med seg dommen. Dersom du er uorgansiert, kan jeg anbefale gratis jusshjelp som jusstudetnene i Oslo driver, se http://www.jussbuss.no eller Advoaktforeningens gratistilbud Advoaktvakten (30 min.) på http://www.advokatenhjelperdeg.no/Rad_og_tips/30916

    Advokatvitser er bare mosomme. Min favoritt er denne:
    Advoakten til personen i vitneboksen:
    – Alle svarene dine må være muntlig. Så, fortell retten hvilken skole du gikk på?
    Vitnet: – Muntlig!

  10. Arne Østringen sier:

    Takk for svar.
    Slik jeg forstår det, fikk bare de som gikk til sak, penger tilbake, og det fra når saken kom for tingretten.
    Resten av oss, kan bare kreve stopp i tvangstrekket fra dags dato.

    Det jeg lurer på, er om Sjøoffisers forbundet må dokumentere de faktiske utgiftene, som de har hatt med meg.
    Eks: 350 kr md i tariffavgift.
    150 kr md i faktiske utgifter.
    200 kr i md i lommen på meg.

    Erdet så enkelt, eller er det andre momenter inne i bildet? Ref punkt 50

    Jeg frykter at alle 3 organisasjonene, kommer til å skrive timer med «gaffel» når de arbeider med slike ting, for å får et så høyt tall som mulig. Der står det klart at Sjømannsforbundet, har «konstruert» noen tall. Ref punkt 56

    Jeg får bare beklage allt «maset», men jeg har fulgt med på saken i mange år, så jeg har vel over middels interesse i saken;)

    Du får ha lykke til med studiene, og jeg regner med at ølet på Garage er godt fremdeles😉

    Mvh Arne Ø

  11. Montanus sier:

    Ad avsnitt en: ja – strengt tatt kan du bare stoppe fra og med den dagen du sender kravet til foreningen.

    Foreningen må, så vidt jeg skjønner, kunne dokumentere alle utgiftene de har. Er det ikke gjort skikkelig, kan de ikke kreve pengene fra deg.

    Som sagt, er det lurt å høre med den fagforeningen du er medlem av, dersom du er medlem noe sted, eller de gratis jusstilbudene jeg har nevnt i forrige innlegg.

    Garage er i Bergen, så det slår ikke drikkevarene på oslojusstudentenes egen pub, Frokostkjelleren.

    Lykke til!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: