Faktasjekk: Er jussen uren?

dagsavisen_562_1_545510aDagsavisen fortsetter å kommentere juss, denne gang ved å la en ekstern kommentator med universitetsutdannelse få si sitt i spalten Radikale røster. Men heller ikke denne gangen går det helt godt.

Det er universitetslektor i sosiologi Magne Flemmen som har fått spalteplass til sine påstander. Flemmen, som også er redaksjonsmeldem i det radikale forlaget Manifest, påstår at «Jussen ynder å framstå som et nøytralt fag» og at jurister hjelper rike i stedet for fattige. Beviset er noen sosiologiartikler fra 1974, bakket opp av at jussprofessor Ståle Eskeland i et forord til en nyere bok sier at det nok vil være værre i dag.

Vurderingene er med i jussen
Det er en interessant påstand, men desverre ikke helt sann. Det kan enhver som har hatt ressosiologi, fusjosfaget de aller fleste jusstudenter leser på 4. studieår, forstå. Her påpeker Thomas Mathiesen i boka Rettssosiologi, og de andre forfatterene av artiklene vi leser, nettopp dette. Men samtidig peker han og på at jussen opererer i det samfunnet den er satt til å tjene i. Jussen kan ikke endre de grunnleggende samfunnsforholdene, det er politikernes jobb.

Retssosiologi har vært med i studieordningen i nesten en generasjon, så disse virkningene og effektene, latente som intenderte, er velkjent for jusstudentene. Faktisk har det vært så velkjent at jusstudentene har åpnet sine egne rettshjelpstilbud, som JURK og Juss-Buss. Også jussorganisasjonene er kjent med problemer som at folk med dårlig råd har vanskelig for å få rettshjelp. Men la oss se hvem det er  som kjemper for mer rettshjelp – er det våre folkevalgte og sosiologene, eller Advokatforeningen?  Og hvem arbeidet mot at advokattjenester til vanlige folk skulle ilegges moms? Våre folkevalgte har, uten at sosioligene har sagt et knyst, til og med krevd moms på gratis hjelp fra advoaktene.

Dessuten har Flemmen ikke fått med seg at jussen i metodefaget ganske klart sier at en kan gjøre vurderinger, men ikke skjule de, i tradisjonen etter Eckhoffs rettskildelære som vokste frem på 1970-tallet. Det vanskeliggjøres kanskje ved at vi jurister kaller dette reelle hensyn, men vurderingsadgangen er ikke så bortgjemt at folk med universitetsutdannelse bør gå glipp av dette. Sannheten er at jussen anerkjenner vurderinger som et gode, og som nødvendige. For eksempel har Høyesterett i en lang rekke saker satt hensynene til boligeiere fremst i rettstviser, senest i tomtefestesaken i plenum i 2007. Et annet eksempel kan nevnes at juristene innførteen rett til å se mappa di hos legen din, selv om det (den gang) ikke var anerkjent i lovgivningen ellers og staten protesterte heftig. Menneskerettighetene er et annet område der ganske skjønnspregede ord som «rettferdig rettergang» må vurderes. Og i lovgivningen har vi en rekke skjønnsmessige vurderinger, feks avtaleloven § 36 som gir deg mulighet til å endre eller sette strek over «urimelige» avtaler.

Er rettsliggjøringen en trussel mot folkestyret?
Flemmen skriver på slutten av innlegget at han er kritisk til rettsliggjøringen, dvs at en tar makt fra de folkevalgte og gir til rettssystemet. Ford et første er det en absurd tanke, all den tid det er lovgiverene selv som har udnertegnet menneskerettighetserkløringer og innført sterkere rettigheter for enkeltborgere. Og det en slik statsvennlig og ukrisik kritikk ikke ser, er at juss i sin ytterste form nettopp skal være det irriterende hinderet – den setter grenser for politikkens innblanding og inngrep. Det skal mange være glade for.

Det klassiske eksempelet er Grunnlovens regler som faktisk forbyr en del ting, feks tilbakevirkende lover, et annet er retten til gratis forsverer i straffesaker. Ett av de aller mest vellykkede eksempler er mennekserettighetenes fremvekst og store styrke i den moderne rettstaten. Det har blant annet gitt Dagsavisen, og andre medier, anledning til å trykke og sende langt mer enn det politikerne på Stortinget egentlig ville, siden Strasbourg-domstolen setter ytringsfriheten i EMK art 10 fremfor ærekrenkelsesvernet i straffeloven.

Et annet perspektiv er at jussen har gitt vanlige borgere sterke rettigheter overfor tradisjonelt enda sterkere grupper. Forbrukerrettigheter i tilfeller som varekjøp, husleie og arbeidsforhold er ett godt eksempel. Men et annet og mer illustrerende, hentet fra rettssoiologien, er abortlovgivningen. Her har kvinnen rett til tjenesten, og legen må utføre den. Tidligere var det opp til legens skjønn – han eller hennes politiske vurdering, om en vil – om abort skulle innvilges. Stortingets klare knesetting og rettsliggjøring av denne retten, har gjort den til en reell og effektiv rett som selv erkekonservative leger ikke kan mukke om. Og enda nyere er lovfestingen av den akademiske forskningsfriheten for universitetsansatte. Om Flemmen skulle få beskjed fra UiO om å slutte å si så mye rart, så kan han slå denne paragrafen i bordet, og fortsette som før.

Til slutt kan det jo pekes på at denne vurderingen av at det er et gode å være lojal til politikerne, er omstridt. Det siste eksempelet var til og med på plass i Dagsavisens egne spalter for nesten fire uker siden. En av journalsitene mente at siden alle høyesterettsdommerne tidligere hadde jobbet i staten, var det en usunn lojalitet i retten. Selv om påstanden ikke er sann, er det interessant at det ser ut til at jussen er i en skvis uansett hva den gjør – hører den på staten er den for lojal – er den nøytral så er den for pengegrisk. Er det rart jursiter bli uklare når de utsettes for slikt krysspress?

Flemmen slår altså inn åpne dører. Han burde kanskje heller prøve å få sosologifaget sitt til å bli like samfunnsengasjert som jussen har vært de siste tredve årene. Da kunne kanskje de sosiologiske vurderingene hans bli tatt bedre imot i det landskapet de lander i.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: