Den femte statsmakt?

Dagens Dagbladet Magasinet har fått undertegnede til å tenne på pluggene over den fjerde statsmakt. Og til å spørre om det eksisterer en femte.

 I dagens Magasinet (Ok, det innrømmes, av og til leser vi tabloider som Dagbladet på lørdagene av ren kjedsomhet, men det skjer heldigvis ikke så ofte) har redaksjonens vittigpetter satt opp en liste over årets nedturer. Bunnplassering på nr. åtte er Andrine Sæther og Lars Lillo-Stenbergs tap i Høyesterett i kampen mot Se og Hør. Det er «ufolkelig» å ville ta saken saken til Strasbourg når en samtidig synger prøysen-viser, mener skribent Pål Mathiesen. Vi siterer likefullt siste avsnittet, siden det ikke er lagt ut på nett til skrekk og advarsel:

Å trekke en slik fillesak inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er skammelig. Intet mindre! Slike domstoler skal ta for seg menneskehandel, rasisme, likestillingsspørsmål. Det er en uvesentlighet at to velfødde og vellykkede kunstnere på Oslo vest føler seg tråkket på terne av et kjendisblad.

Saken er ikke alvorlig, det er greit. Men hva som anses personlig varierer mellom personer. Denne gangen var ofrene to vellykkede mennesker som tok regningen for å sende saken til topps. Men prinsippet gjelder for alle. Vinner brudeparet frem i Strasbourg, kan også fattigere folk bruke regelen mot mediene. Og det kan de ha rett til, forDagbladet kan kanskje trenge seg en liten oppfrisking i hva dommerne i EMD passer på, nemlig Den europeiske konvensjonen og dens artikkel 8 om rett til privatliv. Selv om det kanskje gjør jobben med å lage «spennende» reportasjer med bilder tatt med tøffe ting som telelinser i helikopter svevende ovenfor katastrofeområder eller hjemmene til krimofre og kjendiser litt vanskeligere. Stort tap for ytringsfriheten det, gitt.

Og når ble det så avgjørende at et påstått menneskerettsbrudd ble begått mot noen fra Oslo vest? Men Dagbladet har altså innført den regelen at dersom du er fra gærne sida av byen, så har du ikke rett til å klage? Er vi ikke litt vel diskriminerende når vi mener at rettigheter som står i konvensjonen ikke trenger å håndheves dersom du bot i et område med noe bedre bostandard enn – vel, Dagbladets lesere og skribenter bor jo der sjøl, så. Er Dagbaldet fremdeles ikke over Spetalen-saken?

Men etter denne utblåsingen av oppbygd sinne, er det på tide å kanskje stille spørsmålet om vi kan ha fått en ny maktordeling i landet. Den tradisjonelle montesqiueske læren nedfelt i Grunnloven i 1814 er at makten skal deles mellom de tre klassiske statsmaktene: lovgivende, utøvende og dømmende. Siden den gang innføringen av parlamentarismen har førstnevnte blitt svært mektig, og en har føyd til mediene som den fjerde. Men hva skal en gjøre når førstnevnte gir et lappeteppe av et lovverk, nummer to håndhever den klønete, dommerne i gruppe tre vinger og fjerdemann sitter og klapper opprømt?

Bør vi ikke da anse de internasjonale klageorganene som vår femte statsmakt? Disse organene har sitt eget grunnlag de jobber etter. De kan teoretisk få tyn av alle de fire andre -Stortinget kan feks melde oss ut av EMK, regjeringen kan gi blanke, og domstolene kan tolke bort mye av EMD-dommene. EMD er som de andre statsmaktene bundet av lover og reger – det hender polikerne i Europarådet endrer EMK. Og strengt tatt avgjør ikke EMK saker – de tester om Norge som stat har overholdt konvensjonen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: