Språksplid mellom søylene

Inntil opptøyene i Oslo sentrum og regjeringens flikking på straffelov og politiets uniformsreglement denne vinteren var det sjelden religion, krig og fred og sånt ble debattert noe særlig her til lands. Før disse hendelsene var det oftere at et godt ord kunne utløse en hissig debatt om det er lov til å si snø eller sne (word setter forøvrig en rød strek under det ordet – og word), om nynorsk er nødvendig, og om dialekter bør tillates hørt i NRK. I norsk debatt har altså det sentrale ikke vært om folk banner, men hvordan de gjør det.

Det siste året har man i Norge begynt å diskutere omskjæring, hijab i politiet, Gazakrig og andre diskusjoner en kan kjenne igjen fra andre land man sier at en liker å sammenligne seg med. Men selv midt i denne normaliseringen finnes de som vil diskutere språk. Og når er det universitetene som har havnet i søkelyset.

Språkrådet, statens offisielle organ for språk, har en lang stund hevdet at norsk er truet. Og universitetene er i rådets øyne er ekstra truet, siden en publiserer, leser og forsker mer og mer på engelsk. Dermed blir norsk marginalisert, mener de og en rekke forskere som har ropt varsko. Svekkes norsk, vil færre vanlige folk i Norge kunne lese forskningen, studentene vil ha vansker med å skjønne faget sitt, og universitetene vi ha sviktet oppgaven de har i å utvikle et norsk forskningsspråk med egne norske fagord.

Ved Universitetet i Oslo har en for å se på saken satt ned et eget utvalg. Det kom frem til at det var enig i bekymringen. En av anbefalingene var å vektlegge publisering på norsk mer enn engelsk, og ha et norsk sammendrag dersom en leverer en artikkel eller oppgave på et fremmedspråk. Det siste poenget ble også plukket opp i den generelle språkmeldingen til kulturdepartementet, Med mål og mening.

Det som nå bør settes under debatt, er om disse bekymrede forskere og språkkjennerne egentlig har så rett når de sier at norsk er truet, særlig av engelsk.

Det er for det første ikke en sannhet at norsk er et truet språk. Det er over 5000 språk i verden. Norsk er langt oppe på lista, sånn ca på plass nr. 100, over mest brukte språk. Det er med andre ord 4900 andre språk som har det verre. En av disse er et par svært små norske språk som samisk og kvensk. Her har ingen sagt at forskere og studenter skal ha et ansvar, selv om behovet er langt større. Og den alltid så populære nynorsken er nå kun skrevet av 6-7 % av befolkningen, men ingen glupe hoder har (ennå) ment at forskere og studenter må pålegges å bruker mer sidemål for å sikre nynorsken. Har vi ikke ansvar for de svake språkene, er det bare tull å ha ansvar for det sterke språket.

En del mener at studenter har vanskeligheter med å formulere seg på noe annet enn morsmålet sitt. Dette overser at universitetene alltid har stilt krav om at en må kunne ting. Hvorfor engelsk eller fremmedspråk skal være områder der en ikke kan stille slike krav, er det ingen som har noen særlig god grunn på, annet enn at det ”er vanskelig”. Holdningen om at vanskelige fag skal en spare studenter for trodde de fleste av oss avgikk med døden da selv SV skjønte at det var litt dumt å ikke la elever lære vanskelige ting som matte, geografi og grammatikk. Denne skolefilosofien har jo ført til at selv norskferdighetene er så som så. Etter sigende retter nå lærerne kun grammatikk hos elever som får 5 eller bedre.

 I tillegg overser norskforkjemperne historien. Tidligere var det noe av en forutsetning for å studere og forske at du kunne språk. Latin var mye brukt, og senere fransk – et annet ord for felles verdensspråk er lingua franca. I rettsvitenskapen hentet blant annet Norge en rekke impulser fra Tyskland, og denne kommunikasjonen hadde ikke vært mulig uten språkforståelse. Det er riktig som Høgberg påpekte i sitt midtsideintervju i høst: etter annen verdenskrig ser det ut til at lærebøkene lukker seg for utenlands påvirkning. Det er med andre kun de siste to generasjonene norsk har vært enerådende. Dette er i ferd med å endre seg på grunn av den økte internasjonaliseringen. De siste årene har selv norsk juss blitt mer og mer internasjonal. Det er beskrevet som en flom som kommerover oss, og vi må følge med hva som skjer i alt fra FNs menneskerettighetsråd til EUs satsing på nordområdene. For å forberede oss på dette har man nå påpekt ønskeligheten av å la jusstudentene bli mer utsatt for internasjonale rettskilder, primært på vært nye lingua franca: engelsk.

 Et sterkt argument for forsvaret av norsken har vært at det blir vanskelig å lese forskningsresultater for den vanlige norske leseren. Det er også et ganske merkelig argument, siden det er svært sjelden at vanlige folk leser forskningsartikler. Bare tenk deg hvor vanskelig det er å forklare hva culpa eller presumpsjonsprinsippet er. Disse tingene forklares uansett på en enklere måte overfor legfolk som leser forskning. Primærmålet med å skrive på internasjonalt kjente språk er at det gjør forskningen tilgjengelig for flere forskere og studenter i andre land. Vi har dessverre nok av eksempler på at gode løsninger på internasjonale problemer ikke spres fordi forskningen kun publiseres på et lite lest språk. Norskforkjemperne bør stille seg spørsmålet om hva som er viktigst: å vite mest mulig, eller å på død og liv ha et norsk ord for det vi tilfeldigvis forsker på. For det er ikke sikkert at våre hjemmesnekrede begreper er så vesentlig mye bedre.

 Det beste eksempelet på at vi uansett ”oversetter” fra fagord til vanlig norsk er navnet vi har på de ti som avgjør skyldspørsmål i de alvorligste straffesakene. På jussen og i straffeprosessloven har de helt siden 1887 hatt det formelle navnet lagrette. Men utenfor fakultetets vegger, i alle aviser, og selv hos andre akademikere på universitetene er lagretten kun kjent som en jury. En jurist som bruker det norske navnet vil rett og slett ikke gjøre seg forstått. Om hun da ikke bruker engelsk. Who would ever thought that!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: