Dagbladets ubalanse om jurysaken

Dagbladets kommentator Gudleiv Forr har i dagens avis en kommentar der han gjentar Dagbladets hundreårige syn: jury er bra, alt annet er embedsstat. Det er et full ut legitimt syn. Men det er forstemmende å se høyt utdannede mennesker med lang erfaring i fra avisveredenen tusker når han skriver.

Forr uttaler seg som om det bare er juristene som skal avgjøre sakene. Det er jo feil: alternativet er en menddomsrett, der lekfolket 1) er like mektige som juristene , og 2) har flertall. Han snakker riktignok kort om at de som ikke vil har juryen vil ha meddomsrett, men sier så rett etterpå at «De profesjonelle dommerne er nok dessverre fortsatt utsatt for det ensidige syn på samfunnet som følger med en livslang tilværelse på samfunnets solside.» Men de er jo ikke i flertall!

Dessuten så tror visst Forr at det er slik at en dømmes av sine likemenn (90% av domfelte er menn). Det er heller ikke sant – de som sitter i juryene og som lekdommere er som regel 1) eldre, 2) mer middelklasse 3) har ikke hatt rusproblemer. Det er dermed allerede et klasseskille uten like mellom jurybåsen og tiltaleboksen. Jeg kan ikke bevise det empirisk, men inntrykket mitt etter å ha fulgt med i jussen i flere år er at det oftest er de dommere som hyppig ser livets skyggeside som er mest vennlig innstilte overfor samfunnstaperne som går inn og ut av rettssalene våre.

Forr mener og at det ikke er et problem at vi ikke vet hva juryen begrunner vedtaket sitt med, siden alle argumentene kommer frem i retten. Dette er med (noe manglende) respekt ett av de merkeligste argumentene jeg har sett, selv om det også av og til kommer fra advokater. Problemet er todelt. For det første sier man en masse i retten, som kan trekke i alle retninger. Men vi vet fremdeles ikke hva juryen la vekt på. Hørte den på de gode argumentene til forsvareren, eller trodde den bare på påtalemyndigheten som sa «slik er det», som jo var situasjonen i Liland- og Fritz Moen-sakene?

Og for det andre er det litt utilfredstillende å bare vite argumentene, men ikke de sentrale deler av resultatet. Tenkt deg at Stortinget foreslår å skrive en ny lov, for eksempel at det – helt tilfeldigvis – er straffbart å skrive feil i aviser. Regjeringen foreslår og opposisjonen kommer med  motargumenter. Men så skriver en ikke ned resultatet av loven – en finner først ut om det er lov å skrive feil i aviser når en jury sier «ja/nei».

I et siste stikk til Forr kan det kanskje være betimelig å påpeke at dersom det er så viktig å sørge for legfolks deltagelse for å sikre tillit til systemet, burde Forr kanskje se litt nærmere på sin egen «domstol» – Pressens faglige utvalg. For her er glasshuset skjørt. For det første er dette organet satt sammen slik at det er pressens egne representanter som har flertall, jfr vedtektene § 3. Dessuten holdt utvalget frem til i fjor forhandlingene hemmelige for allmennheten. Og det er ikke mulig å anke dem. Den dagen Dagbladet og Forr går inn for å innføre de samme rettigheter tiltalte nyter i rettsalene våre i sine egne presseorganer, da kan vi kanskje ha en redelig debatt. Men akkurat nå singler Forrs steinkast mot jurymotstandere stygt i glasshuset.

PS! Forr med flere er veldig for at en skal forsvare norsk som akademisk språk. Da bør en kanskje unngå anglismer, og avstå fra å bruke ordet jury. På akademisk og juridisk norsk heter det lagrette.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: