Kvinnekonvensjonen får forrang

Professor På Institutt for offentlig rett Anne Hellum har vært sterkt kritisk til at regjringen ikke har fulgt opp Soria-Moria-løftet om å gi kvinnekonvensjonen et bedre vern i norsk rett. Men nå har regjeringen bestemt seg for å anbefale stortinget å ta  kvinnekonvensjonen inn i menneskerettighetsloven. Hittil har den vært inkorporert i likestillingsloven, men ved å bli med i menneskerettsloven får den forrang foran andre norske lover.

Jeg har tidligere her i bloggen uttalt meg kritisk til innkorporeringsiveren, og har stilt spørsmål ved om en regel som kun gir det ene kjønnet mulighet til å teste om norske regler er kjønnsrettferdige er en god løsning. Departementet mener at med noen meget små untnak, for eksempel prisforskjellene på serilisering, vil loven ikke bety noen forskjell, selv om den er klar over det dynamiske elementet i konvensjonsorganenes praksis.

Men professor Hellums innlegg, linket til ovenfor, viser med tydelighet at det er behov for litt nøytral kontroll. Hun skriver i fullt alvor, men uten noen referanser, at det vil være i strid med kvinnekonvensjonen å gjøre krisesentrene tilgjengelige for både menn og kvinner. Dette var et utslag av regjeringens «kjønnsnøytrale iver», skriver professoren.

Les mellom linjene: å jobbe for å bedre forholdene for de mennene som faktisk opplever vold i nære relasjoner, er i stid med menneskerettighetene. Mer om dette kan leses i høringsbrevet UiO v/ Anne Hellum sendte under arbeidet med krisesenterloven. Hellum mener i brevet at det vil være problematisk å skille mellom rengende menn og partnere som vil prøve å trenge seg inn for å øve vold mot kvinner, og derfor bør en kort og godt forby menn. Et mer klart brudd på – hold dere fast – kvinnekonvensjonens artikkel 5 litra a om å «avskaffe fordommer og …  all … praksis som bygger på stereotype manns- og kvinneroller, eller på forestillinger om at et av kjønnene er det andre overlegent eller underlegent».

Debatten har de siste årene gått om hvor fornuftig det er å inkorporere menneskerettigheter med forrang, særlig etter at politikere og statsvitere ble bekymret for at denne prosessen flytter makt fra de folkevalgte til dosmtolene. Særlig regjeringsadvokaten har hevdet dette synet, og det har irritert en del at regjeringens rådgiver, en byråkrat, har såpass stor makt at den har greid å hindre regjeringen i såpass lang tid.

Men en seier ser det ut til at regjeringsadvokaten har fått. Det ser ut til at regjeringen i proposisjonen dler bekymringen om at politikere fratas makt, og de mener at det nå bør være slutt på å inkorporere flere menneskerettigheter. Dermed ser det ut til at rasedirskrimineringskovnensjonen, antitorturreglene, handicapbeskyttesle og urfolksrettigheter ikke får samme statusen. Med andre ord; en torturert mannlig same er mindre verdt enn en kvinne som ikke blir styreleder i et ASA.  

Proposisjonen er godt lesestoff for studenter. Den gir faktisk en god fremstilling av forholdet mellom norsk rett og menneskerettigheter, og hvordan en skal løse konflikter mellom de to regelsettene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: