Permittering av arbeidstagere – en introduksjon

Selv om bedriften du jobber i sliter med å skaffe deg arbeid, er det ikke sikkert at den trenger å sparke deg. Her er en innføring i reglene om permittering.


 I disse tider er det mange som mister jobben fordi det ikke er nok oppdrag for bedriften en jobber i. Og bedriften kan med arbeidsmiljøloven § 15-7 i hånd si opp folk for å spare penger. Men tror bedriften at nedgangen i order eller oppdrag bare er midlertidig kan den i stedet velge å permittere arbeidstagere. Dette betyr at du fortsetter å være ansatt i bedriften, men slipper å møte på arbeidsstedet, og bedriften slipper å betale mestparten av lønnen. Permitteringer er altså et behagelig kompromiss mellom å si opp folk eller la de fortsette i full jobb. For arbeiderne er det trygt å vite at de formelt sett har en jobb å forholde seg til, og bedriften slipper å drive dyr nyrekruttering og opplæring når pilene svinger oppover igjen.
 
Lovregler
Adgangen til å permittere er ikke så godt kjent siden den ikke er skrevet inn i noen lov. Det er altså ingen paragraf i arbeidsmiljøloven eller noen annen lov som sier at det er tillatt til å perimittere. Denne adgangen har derimot arbeidstgivernes organsiasjoner og fagforeningene forhandlet seg frem til og skrevet inn tariffavtalene, for eksempel Hovedavtalen mellom NHO og LO kapittel VIII. I prinsippet er det derfor den enkelte tariffavtalen som er hjemmelen. Men permitteringer er i dag så vanlig at selv de som ikke er dekket av en tariffavtale kan bli permittert. Det er derfor forutsatt i andre lover at det er lov å permittere, se for eksempel om lønnsplikt og permisjonsllønnsloven litt senere i artikkelen. Domstolene har godtatt permittering som en ulovfestet regel, se for eksempel RG 1978 s. 442 Eidsivating. Den juridiske teorien mener at de fleste reglene i for eksempel den nevnte Hovedavtalens kapittel 8 gjenspeiler sedvaneretten.
 
Når
Det stilles krav til når bedriften kan permittere. For det første er det minst ved 40% r Det kreves at det reelt sett er for lite å gjøre i bedriften, og at en regner med at det bare er forbigående. Andre grunner er usaklige, og er ugyldige. Det er altså ikke lov å permittere en arbeider fordi sjefen vil gi jobben til en slektning. Og er reduksjonen varig, må en i stedet innse det, og gå til vanlig oppsigelse.  Det er også mulig å permittere arbeidstagerne dersom det skjer større ulykke som brann, storflom og lignende, men dette skriver jeg ikke mer om her.
 
Hvordan
Arbeidsgiver kan ensidig bestemme at det skal permitteres, men kan og avtale permitteringer med de ansatte eller tillitsvalgte. Det må uansett varsles om permittringer 14 dager i forveien. De som ikke er tilstede på arbeidsplassen må også varsles. Det må også diskuteres med fagforeningene om gjennomføringen og utvelgelsen. Bedriften skal så gi alle arbeidstagere som permitteres et eget bevis på at arbeideren er permittert med forventet permitteringstid, samt varsle NAV dersom flere en ti  blir permittert.
 
Hvem
I prinsippet er det enhver arbeidstager som kan bli permittert. Det er som regel slik at en velger de med kortest ansennitet, dvs arbeidserfaring i bedriften, som blir permittert først. Men det kan gjøres unntak for dette dersom det er gode, saklige grunner til dette. Det vikktigste er at en beskytter de som har mer erfaring eller kompetanse, de som uansett har noe å gjøre, eller de som har gode sosiale grunner til å beholde jobben. Alle disse fakttorene har ikke bedriften full oversikt over, så den ansatte må si ifra dersom det er særlige grunner som gjør at han eller hun ikke bør permitteres.
 
Hva skjer med lønnen?
Når det kommer til lønnsutbetalingene endrer bildet seg. Her har Stortinget nemlig laget en egen lov, nemlig lov av 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering.
 
Den første perioden på etter permitteringen kalles arbeidsgiverperioden, og i denne er det bedriften som skal betale lønnen, og den skal være like stor som normal.Staten har etter at finanskrisen slo til gjort reglen mer bedriftsvennlig ved å korte ned perioden fra 10 til 5 arbeidsdager (permitteres det mindre enn 40% av arbeidstiden, er det likevel en 15 dagers arbeidsgiverperiode). Men etter denne perioden er det staten som overtar ansvaret for lønnen. Og da beregnes på samme måte som sykepenger etter folketrygdloven §§ 8-28 til 8-30, hvor bla. frivillig overtid ikke tas med, mend et ikke er noen øvre grense på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. [Korreksjon: Lønn beregnes etter folketrygdloven §§ 8-28 til 8-30 i arbeidsgiverperioden, og uten grensen på 6 G. Men når staten tar over ansvaret, beregnes lønnen etter relene om dagpenger for arbeidsledige, jfr ftrl § 4-7.  Takk til innsenderen som gjorde oss oppmerksomme på feilen.] Det samme gjelder dersom det i løpet av de siste 18 månedene har vært så mange permisjoner at arbeidsgiverperioden er oppfylt.  Staten har også her kommet med et finanskrisetiltak: der den tidigere betalte permitteringslønn i 28 uker, er den fra og med 1. april utvidet til 52 uker. Etter at statens periode utløper, må bedriften igjen betale full lønn. 
 
Arbeidsgiverperioden som kommer både før og etter statens periode skal forhindre to ting. For det første at arbeidsgiveren lar arbeidstagere få flere korte permisjoner. For det andre at permisjonene blir for lange. Da er det bedre å la folk bli sagt opp. Dette var et problem tidligere, men reglene om arbeidsgiverens lønnsplikt har sørget for å stramme inn dette.
 
Hva skjer under permitteringen?
For det første suspenderes plikten til å stille på arbeid. Det er likevel visse unntak for rent kortvarige oppdrag som må gjøres. Det er ikke helt sikkert hvor mye som må til for å si at permitteringen er avbrutt (og normalt arbeid har gjenoppstått, med normal lønnsplikt for bedriften), men juridisk teori setter en grense ved 20 arbeidsdager.
 
Under permitteringen plikter bedriftene å diskutere situasjonen med de tillitsvalgte med jevne mellomrom, slik at de ansatte får noe informasjon om hvor stor sjansen er for å få jobben tilbake. Opphører grunnen for tiltaket, skal permitteringen avsluttes.
 
Arbeidstagere har en stor fordel. Finner de et annet arbeid, har de etter arbeismiljloven § 15-3 (9) rett til 14 dagers oppsigelsesfrist, selv om arbeidsmiljøloven, tariffavtalene eller den enkelte arbeidsavtalen egentlig setter en lengre frist. Men dette skjer først etter at arbeidsgiverens lønnsperiode har gått ut, siden lovens vilkår er at en er permittert “uten lønn”. I en del tariffavtaler er det avtalt at arbeidstagere kan si opp helt uten noen frist dersom de har funnet seg annen jobb og har vært permittert i over tre måneder. En slik regel er bedre for arbeidstagerene og er dermed gyldig etter arbeidsmiljloven § 1-9.
En del arbeidsgivere uttrykker at det “hadde vært fint” at de som kan, sykemelder seg. Dette er ikke en heldig løsning, siden det gjør at arbeidstakere dermed ikke er permitterte,
Det er en viss mulighet i for at en kan ha rullerende permitteringer, det vil si at en permitterer en avdeling den ene perioden og så den andre avdeling den neste.
Hvordan ender permitteringen?
Arbeidsgiveren kan velge å si opp permitterte både under permitteringen og etterpå, men da gjelder den vanlige oppsigelsesfristen, og det er arbeidsgiver som må betale lønnen. Strengt tatt inntrer arbeidsplikten for arbeidstageren igjen, men er det lite å gjøre på arbeidsplassen er det sjelden oppsagte pålegges å møte.
Forhåpentligvis ender peritteringene med at bedriften får mer å gjøre, og opphever permitteringen. Da gjenoppstår arbeidstagerens plikt til å møte opp og jobbe, og bedriften overtar igjen ansvaret for å betale lønnen.

 
Hva skjer dersom det på nytt må permitteres?
Det er egentlig på tide for bedriften å vurdere oppsigelser om dette skjer for ofte, siden det å kure arbeidstagere til å tro at det er arbeid å få er lite hyggelig gjort. En har jo ikke krav på for eksempel omskoleringstjenester eller støtte fra NAV dersom en selv sier opp, bare dersom en er sagt opp. Dersom beriften likevel permitterier igjen, må den gjennom den samme prosessen som nevnt ovenfor. Og den slipper ikke billig unna: dersom statens lønnspliktperiode (52 uker) er brukt opp, kan bedriften ikke sende lønnsregningen til staten på nytt før det har gått 18 måneder. Dette skal forhindre for hyppige permitteringer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: