Bak kappen: Humor i retten

Studenttidsskriftet Stud.Jur. trykker i hvert nummer en spalte skrevet av tidligere redaktør og nåværende dommerfullmektig Sigurd Berg i Sunnhordland tingrett. Ytringen er hans egne. Denne stod på trykk i nr 2/2012. 

Humor i retten er en sjeldenhet. Selv dekan ved jussen i UiO, professor Graver slet da han skulle finne juridisk moro til en av retorikkbøkene sine. Det nærmeste han kom var det heller grelle eksempelet på at en eller annen underrettsdommer tok feil av  “ hun hjemme” og “hund” i en kjennelse om varetektsfengsling. Høyesterett kom til – og det er dette som er humoren –  “at vurderingen av hensynet til en hund og til en samboer i en sårbar situasjon, åpenbart vil kunne falle forskjellig ut.” 

Men i det daglige rettslivet, her ute i land og by, hender det at det skjer ting som får munnviken til å bevege seg litt oppover.

Daumier

Honoré Daumier er en av få kunstnere som har satirisert advokater. Jo Hov har brukt tegningene i sine lærebøker.

 

En dag stod en rufsete kar som hadde tatt og “lånt” en bil i vitneboksen. Da han forklarte at han tjente penger på å mekke biler, hoppet aktor opp og spurte inntrengende; “Men du har jo ikke lappen! Hvordan hadde du tenkt å tjene penger på bil da?” Rufsen så skjeivt opp på dommeren og svarte: “Vel ein pleier å kjøpe bilane billeg og selge dei litt dyrare». Aktor lo ikke, men det gjorde dommeren.

En kollega ba ekspertvitnet i saken sin om å fortelle litt hvordan et teoretisk forhold ville slå ut i det virkelige livet utenfor teorien.  Det nektet eksperten  å svare på,  og begrunnet det med at “jeg er professor. Jeg vet  derfor ingenting om det virkelige liv, siden jeg sitter på et kontor!”. Respekt!

Den største overraskelsen er vel når det er dommeren som er morsom. Det kan ha en enorm effekt. Dette tenkte jeg ikke over en gang jeg hadde to ferske  advokatfullmektiger i salen. Da jeg tok ordet, fulgte de intenst med (eldre advokater setter seg som regel ned og leser litt i bladhaugen sin). Vittigheten min var svært tørr. Men de lo -Høyt! Det var ærlig talt overraskende, for erfaring tilsier at det ikke er en normal reaksjon på mine knusktørrheter. Men jeg hadde glemt rollen min. Sitter man med klubbe, alvorlig mine og med makt til å avgjøre saken – er det karen i kappen som er Autoriteten. Det blir litt som om presten skulle ha sagt noe rasende vovet. En må da tenke på at partene har kommet til retten (og betalt sine advokater )for å få en seriøs behandling av kanskje deres mest alvorlige sak i livet. Heldigvis smilte også partene skjevt denne dagen.

Dommerne, som alle andre med makt, må tenke på hvordan humoren deres oppfattes. Det er noen ganger en tynn grense mellom å le av og le med. Heldigvis er det flere tiår siden en kar stod  tiltalt i en mindre straffesak og rett før pausen spurte dommeren hvor doen var. – Den er ned gangen. Det står riktignok “gentlemenn” på døra, men bare gå rett inn.” svarte dommeren. En dommer i Bergen skal etter å ha hørt på  vitnemålet til en kar som luktet svært, svært sterkt av sprit , bedt om at det ble luftet ut “for å redusere eksplosjonsfaren”. I dag ville slike uttalelser antagelig ført til refs fra vaktorganet Tilsynsutvalget for dommere.

Den beste humoren er etter min mening den litt ufrivillige, som du kan humre over selv eller med kolleger du stoler på. Den første straffesaken jeg ledet, ble en slik. Den handlet om en sauebonde som var tiltalt for ikke å ha tatt godt nok vare på sauene sine. Sauebonden hadde selvsagt peiling på sau, om en ikke helt overbevist om at resten av aktørene i retten hadde det. Men en kjapp runde i salen avslørte  noe annet;  aktor var vokst opp på gård. Det hadde også flere av vitnene, inkludert lensmannen.Og forsvareren. Og meddommerne. Og dommerfullmektigen er odelsgutt. Så vi kom til at sauer er ålreite dyr og at bonden ikke kunne være hyrde for den flokken i fem år.

Men jeg kom til å tenke på at det sannelig ikke er alle som har slik bondebakgrunn. Og sine mangler bør en dommer – og enhver jurist – være klar over. Det er mye en ikke vet. Men da har en ofte god lokalkunnskap tilgjengelig i de en har rundt seg. I straffesaker skal den tiltalte dømmes av sine likemenn og -kvinner. Det betyr ikke at vi finner to som er like skyldige – bare at de er lekfolk med forstand. Og peiling på lokale forhold. Det hjelper derfor ofte at tiltalte og meddommerne er “av samme ulla”, dvs fra samme området. Det går da greiere å finne flokkens sorte får.

PS! Vet dere hvem det er som står bak det legendariske uttrykket “sauer er ålreite dyr?” Det er faktisk en tidligere Rødt-politiker som i dag er professor på jussen. Hun heter Liv Finstad, og er en selverklært leser av Stud.Jur. Hadde hun peiling på det virkelige livet med sauer da hun uttalte seg om norsk lanbrukspolitikk i 1983? Vel, jeg minner bare om at hun valgte å bli professor. Klippet finnes på http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/541410/

Kommentarer er stengt.

%d bloggers like this: