Selfienekten

Dommere og slike nymotens ting som IKT kan være en utfordring. Men er selfieforbud i strid med ungdommens rettsfølelse? En ungdom har testet rettens tålmodighet. (Denne stod på trykk i Stud.Jur. nr 5/2014. Det er den siste Bak kappen som publiseres.) 

Idétørke. Måtte gjenbruke dette poenget fra hovedserien.
Dette har skjedd. Fra Nils Petter Smebys eminente juss-serie Hakkum tinghus. Se mer underholdning på hakkumtinghus.nettserier.no. Serieskaperens hovedserie på hakkum.nettserier.no er og vel verd en titt.

Datamaskinen har kommet til tingrettens dommerbord. Det er dermed mulig å både legge kabal og twitre mens rettssaken pågår. Men det skjer ikke – min PC brukes i alle fall utelukkende til å følge med på klokka, finne lovtekst ved behov og føre rettsbok. Som regel tas notatene på et ark siden PCer i staten kan være lunefulle hver gang IT-avdelingen i Trondheim har gjort en “nødvendig” oppgradering.

De fleste som møter i retten, har fremdeles den sunne respekten for retten. Det er et ganske sjeldent syn – tilhørere som følger med i en til to timer helt uten å sjekke. En og annen er så nervøs at de glemmer å skru av mobilen, men de beklager seg alltid når apparatet klinger.

Advokatene er derimot en helt annen historie. De som ikke sitter og blar i dokumentene – et par politiadvokater er så rutinerte at de blar i bunken for neste sak – har begynt å ha på telefoner, padder, nettbrett og PC-er. Det tekstes, blas, søkes, meldes, og det skulle ikke forundre meg om de både twitrer og linker og twerker og tindrer eller hva de nå gjør. Som den observante leser merker, datt jeg trolig litt av den tekniske utviklingen ett eller annet sted i mellomalderen, det vil si mellom MyFace og bloggen. (note to self: finn passordet og SLETT!).

Prisen for den største kollisjonen mellom rettens høydelige opphøydhet og den moderne teknologien, stod en ungutt fra nabobygda for. Unggutten hadde kjørt bil. I fylla. Kraftig i fylla. Nå skal han ha sin dom. Det er bare jeg, rettsvitnet og unggutten  i den lille rettssalen. Jeg kremter:

– Hm, Peder Pedersen Ås, født den …

Unggutten fisker opp en gjenstand, hever den høyt opp foran sitt eget hode, og løfter fingeren til trykk. Rettsvitnet er hvitt i ansiktet i det gutten drar på et smil. Jeg ser bevegelsen, og for første og eneste gang blir jeg sint på en siktet:

– KAN DEN SIKTEDE LEGGE NED MOBILTELEFONEN SIN I ETT MINUTT? DET ER FORBUD MOT Å TA BILDER AV SIKTEDE I STRAFFESAKER, OG INNTIL DET BLIR NOEN LOVENDRING, GJELDER DET OGSÅ SELFIES!

Jeg er ganske stolt over denne kreative tolkningen av fotoforbudet og overser glatt at siktede egentlig kan samtykke til fotografering. Men ungdommen legger rolig mobilen i lomma, skuler ned i bordplaten, og får 21 dager ubetinget og sperrefrist på førerkorterverv. I mitt stille sinn tenker jeg; hva mente ungdommen engentlig var den strengeste straffen: turen til pallespikringsanstalten, fraværet av førerrett – eller selfie-nekten.

#ungdomsstraff #cruelandunusual#streng#LOL(lotsoflaw).# disiplin#rettensverdighet#domstolsloven§133

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: